Tåkemark

Ikke et hopprenn i kollen uten tåke, tradisjonen tro. Jeg er på trygg avstand fra ski-VM og kaoset der, nærmere bestemt Sollihøgda. Og her er det stille og rolig, lite lite som man kan se noe, kan man høre noe. Sognsvann er målet, marka er turen, skiene er middelet.

En grå start på en lang skitur. Sollihøgda kledd i tåke.

Tåken har stiget fram fra dypet inne i marka og nok en gang har jeg følelsen av å befinne meg i en svart/hvitt film. Konturene blir borte og farger som bryter med gråtonene dukker bare fram i flyktige glimt når jeg passerer nærme nok.

Etter sigende er det ruten opp til Kleivstua og så videre til Løvlia som er den tradisjonelle traséen. Kanskje den med best utsikt? Den utsikten er ikke tilstede i dag. Det er uansett ikke grunnen til at jeg har valgt å legge min rute om Djupedalen og Myrseter før Løvlia. I bakkene opp mot Frøshaug blir det gode sporet byttet bort med en scooter-trasé uten spor. Det gjør det tyngre å gå, men som plaster på såret får jeg noen morsomme svinger ned mot der sporet krysser Lomma.

Tåken ligger tykt over Krokskogen, som her i krysset mellom Helvetesmyra og sporet ned gjennom Kongevegen mot Lommedalen.

Myrseter passeres, så Monsebråtan, jeg går videre nedenfor Søndagsbrenna og så opp til pause ved Løvlia. Men når jeg ser på kartet i ettertid så er jeg derimot usikker, og tror at jeg faktisk har gått over Ingjerdsbrenna istedet. Om tåken gikk meg til hodet vites ikke. Løvlia er helt innhyllet i skyer når jeg ankommer.

Neste etappe går til Kikutstua. Det betyr opp til Storflåtan over Atjernsmyrene. Jeg vil helst gå over Vesleflåtan (jeg vil, jeg vil, høres nesten ut som et barn gitt) og ned til sørenden av Svarten. Det forsøket strander da sporene stopper et stykke utpå vannet, videre er det bare spor igjen av en enkelt løper som har gått alene videre. Jeg tar av mot Bleiksjøen og inn på grenader-traséen, som bringer meg forbi Butleren, Langli og Fyllingen før Kikutstua under en grå himmel. Her er det nesten ikke spor, bare en trasé, og trått føre.

En plass i tåken. Tåken og trærne gjorde dette til en ganske så mystisk markaplass. En tåkemarkplass.

Det blir en liten pause på stua under Kikuttoppen for å få litt energi i kroppen igjen, før jeg begir meg gjennom Bjørnsjøhelvete. Jeg kjører berg og dalbane på en sti utenfor sporet ned mot Aurtjernet. Pussig nok ligger det to tjern ikke så langt fra hverandre som begge heter Aurtjernet, jeg kommer ned på østsiden av det østlige tjernet. Gjennom skogen ned mot Ullevålseter ved Godbekken går det i små hopp og kurver. Himmelen har ikke åpnet seg i løpet av turen, marka er dekket av dette sløret av gråhet.

Ankommer Løvlia og det er såvidt man kan se stuen i all tåken før jeg kommer helt inntil.

Jeg liker langturer i marka, det være seg selv om været ikke viser seg fra sin beste side. Det tar på, men er godt å føle at kroppen fungerer. Så også idag, selv om det ikke gikk så fort.