Å være eller ikke å være, å vinne Gullbjørnen eller ikke å vinne Gullbjørnen. Dette ble ikke mer enn dovendyret for min del, for dette var kjedelige greier. Da hjelper det lite at man involverer ekte fanger i filmen for å gi det et mer ekte preg. Idéen om å overføre Shakespeare sitt 'Julius Caesar' til et fengsel er kanskje god, men oppsettet er ikke gitt å bli like vellykket som den opprinnelige tanken så det som.
Cæsar må dø.
Viklet inn i handlingen fra Shakespeare sitt stykke er indre konflikter fangene imellom, men dette blir bare løst på overflaten satt fokus på. Her kunne regien vært mer spenstig og latt karakterene gått litt mer til hodet på fangene og latt det danne seg noen mer ytre konflikter.
Det sagt, så var ikke filmen helt uten kvaliteter. Bildene i svart-hvitt gir filmen en estetisk verdi. Det ellers sparsomme lydsporet er flott og regissørene får mye ut av fangene som skuespillere.
Filmen? Det var Cæsar Må Dø av Paolo og Vittorio Taviani, som det lenge har vært stille fra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar