Kjentmannsmerket: Seterkollen 361

Det er kanskje ikke den mest besøkte toppen i marka jeg har tenkt å besøke idag, selv om antall besøkende nok har gått opp etter at det ble lagt en kjentmannspost på toppen. Det var nok mer folk her før i tiden og, og spesielt om vinteren. Da Medicinernes Skiklub (1890) holdt hemmelige renn på kollen.

Seterkollen 361.

Skulle gjerne ha gått lengre, men sent på en hverdag og noen plikter etterpå gjør at en må korte ned på opplevelsen. Første del av opplevelsen tar jo og litt tid, som går gjennom mer urbane strøk via buss, t-bane og så buss igjen opp til Sørkedalen Skole. Så venter blåstien oppover i retning Finnerud.

Man kan såvidt skimte Oslofjorden gjennom trærne på den sydlige delen av Seterkollen.

Jeg har for vane å ikke lete etter noen stier opp til disse mindre kollene, så jeg tar snareste vei opp rett gjennom ur, kratt og døde grener. Jeg kommer opp til sollyset på toppen. Utsikten på det høyeste punktet på kollen er ikke så veldig stor, så er ikke det høyeste punktet så veldig høyt heller. I sør kan man skimte Oslofjorden.

Medicinernes Skiklub sin gamle hoppbakke på Seterkollen, nå minne med 'Memento mori!.

Kort lengde på turen, men like fullt er det deilig bare å sitte på vestsiden av kollen og nyte solen med en varm kopp te. Det er litt bedre utsikt mot skogen til Krok fra denne siden. Men klokka tikker på samme måte som solen senker seg under himmelhvelvingen. En må fare nedover.

Måne over Sørkedalen kirke.

Stien som går nordover fra kollen bringer meg forbi restene av medisinernes hoppbakke, bakkerekorden er på 24 meter. På hoppkanten henger det et laken markert med 'Memento mori' (husk at du skal dø) på . Den nesten fulle månen henger over Sørkedalen kirke, mens solen lyser med sine siste stråler.