Nordmarka High-Five

Siden det ikke ble noen Marka24 på meg i år bestemte jeg meg for å gjennomføre en annen utfordring, nemlig den som går under navnet Nordmarka High-Five. Det innebærer å ta alle fem 700-meters toppene i Nordmarka samlet. De fem toppene er Svarttjernshøgda (717moh), Helgehaugen (705moh), Oppkuven (704moh), Lamannshaugen (701moh) og Ringkollen (701moh). Tre av toppene ligger fint samlet nord i Marka (Svarttjernshøgda, Helgehaugen og Lamannshaugen), Ringkollen ligger et stykke unna dem i vest og Oppkuven lengre unna i sør. Det er en forutsetning at man tar toppene på en dag.

Natt ved Mylla dam.

Noe planlegging måtte til, hvordan angripe utfordringen? Spørsmål som hvor det ville være mest gunstig å starte fra, hvor ønsker jeg å gå til, når bør jeg gå og hvordan legge opp ruten var tanker som kvernet mellom ørene når jeg studerte kartet. Skansebakken (kortest vei til Oppkuven) og Grua (kortest vei til Helgehaugen) var de to beste alternativene jeg kunne se, selv om det og går an å starte fra Jevnaker som disse har gjort. Jeg landet på å ta toget til Grua og så gå derfra og ned til Sørkedalen.

I vestenden av Mylla før oppstigningen mot Helgehaugen og soloppgangen.

Langt å gå, veldig langt egentlig. Så for ikke å komme til Sørkedalen midt på natten og ikke kunne ta noe kollektiv transport hjem igjen, bestemte jeg meg for å starte om natten i stedet. På toget opp sitter jeg sammen med folk på vei hjem fra byen. Klokken er 01:04 om natten når jeg setter ut fra Grua stasjon, det er småkjølig og stille ute. Jeg tar veien opp, men så fort jeg er oppe ved Mylla dam tar jeg inn på blåstien mot Åssjøen. Det blir aldri helt mørkt, gjennom trærne blir randen i horisonten stadig mer ildrød. På motsatt side av himmelhvelvingen skinner fullmånen mot meg gjennom trærne. Ved Åssjøen sover tre stykker under åpen himmel utenfor hytta.

Topp nr 1: Helgehaugen (705moh).

Soloppgang fra Helgehaugen.

Klokken 04:05 står jeg på toppen av topp nummer en, Helgehaugen, akkurat ved soloppgang. Det er ikke mye utsikt fra toppen, trær hyller inn toppunktet som for å skjule det for omverdenen, men litt nedenfor får jeg satt meg ned og sett deler av soloppgangen. Å gå om natten er ganske så atmosfærisk, først er det stille, så noe før soloppgangen begynner skogen å våkne til liv. Men nå skyller de første solstrålene innover marka.

Topp nr 2: Lamannshaugen (701moh).

Utsikt fra Lamannshaugen. Fortsatt noe snø på Norefjell i horisonten.

Lamannshaugen ligger rett ved siden av Helgehaugen, her har jeg vært på kjentmannsjakt før. Som ved Helgehaugen er det ingen merket sti opp til det høyeste punktet på toppen, og som forrige gang roter jeg litt med å finne veien opp. Når jeg er på toppen av topp nummer to har klokken blitt 05:12. Å sitte om morgenen å nyte utsikten mot fjellene i horisonten er en god fornemmelse, det er fortsatt snø på Norefjell og Gaustatoppen.

Topp nr 3: Svarttjernshøgda (717moh).

Utsikt fra Svarttjernshøgda.

Svarttjernshøgda er med sine 717moh Nordmarkas høyeste topp. Turen opp fra Ølja byr ikke på stor utsikt, men landskapet rundt toppen er hyggelig. Klokken er 06:57 når jeg klyver opp i tårnet på topp nummer tre. Der venter en utsikt i alle retninger over markas trekroner. I tårnet fyrer jeg opp brennern og koker opp vann til en kopp te, det er passe tid for frokost og en lengre pause. Ned fra Svarttjernshøgda følger jeg en hvitmerket natursti ned igjen til Tverrsjøstallen. Jeg har nå tatt de tre toppene som ligger samlet i nord, nå ligger en lengre etappe foran meg fram til Ringkollen.

Frokost om morgenen i tårnet på Svarttjernshøgda.

Fra Tverrsjøen burde jeg strengt tatt gått over Pershusfjellet (en av de fineste, om ikke den fineste, traséene i marka), men det medfører en god del omvei. Mange vil nok velge å gå Sinderdalen og så gå opp Bjørneputtdalen til Mosjøen før de fortsetter mot Øyangen, men jeg tror det vil være raskere å gå mot Svenådalen og så ta blåstien som går nedenfor Seksputthøgda over til Mosjøen. Den stien er det ikke mange som bruker, for den virker lettere gjengrodd og merkingen er det lenge siden har fått påfyll.

To stoler speider utover Mosjøen mens de venter på besøkende.

Jeg satte meg som mål å gå mest mulig på sti og ikke på grusvei, og årsaken til det er det jeg opplever nå. Å gå på skogsbilveiene, selv om det er fin utsikt mot Øyangen, er ikke like givende. Det er tidvis litt kjedelig. I hytteområdet rundt vannet møter jeg på de første folkene siden Åssjøens tre uteliggere. Før det har det stort sett vært våre ullkledte venner jeg har møtt på.

Topp nr 4: Ringkollen (701moh).

Klokken nærmer seg midt på dagen, den er rundt 11:43 når jeg kommer opp til topp nummer fire. Ringkollen innehar nok det peneste toppunktet av de fem toppene, flott utsikt fra et åpent svaberg i høyden. Så her må jeg opp med brennern igjen, hvile beina og innta noe mer føde. Det går helt fint det, med utsikten som tidsfordriv. Bare en topp igjen, men for å komme dit må jeg gjennom dagens lengste etappe.

Utsikt fra Ringkollen.

Min opprinnelige tankegang var å ta stien mot Storflåtan og så gå skogsbilveiene opp mot Kuvelia og ta stien opp til Oppkuven som kommer opp fra Svarten litt bortenfor. Men skogsbilveiene frister ikke, så jeg legger istedet ruten om Damtjern og over Stubbdalsflaka. Et valg jeg var godt fornøyd med. Her møter jeg forøvrig på den største bøygen på turen, jeg begynner å gå tom for vann og det er varmt. Til nå har det vært en god del vannkilder, men det er så mye sau ute at jeg er usikker på å drikke vannet fra dem. Det løser seg når jeg kommer til Heggeliseter, som er en post i årets Marka24, her får jeg fylle på vann. Jeg snakker litt med de to hyggelige jentene som sitter postvakt, det var ingen som hadde vært innom der ennå.

Ved Stubdalseter.

Klokken 17:45 står jeg på toppen nummer fem, Oppkuven. Fra toppen av tårnet kan jeg nå se tilbake over vår skogkledte mark og peke ut hvor jeg har gått og hvilke topper jeg har passert. Nesten 17 timer etter at jeg startet fra Grua har jeg vært oppe på alle fem 700-meters toppene. Det må feires med et nytt oppkok og mer mat, og så en cola for å hente ut energi til siste etappe ned mot Skansebakken. Jeg hadde lenge lekt med tanken på å gå til Sognsvann, men har nå slått den tanken fra meg. Jeg hadde ellers kanskje regnet med å møte noen Marka24-deltagere, men har til nå ikke møtt noen.

Topp nr 5: Oppkuven (704moh).

Sjarmøretappen ned går greit, men jeg merker godt at jeg har gått langt og lenge. Jeg ankommer Skansebakken klokken 21:19, 20 timer et at jeg la ut i mørket fra Grua stasjon. Det er fortsatt sol borte ved kaféen og det er snaue 40 minutter til bussen går, så jeg humper bort dit. På veien møter jeg på de første og eneste Marka24-deltagerne på min tur (jeg har hatt en flott tur, men jeg må medgi at jeg er litt misunnelig på de som er med). Ved kaféen kan jeg endelig skifte til tørre og ikke svette klær. Beina er slitne og ser ut som svisker.

Utsikt fra toppen av tårnet på Oppkuven.

Fornøyd kan jeg sette meg på bussen hjemover. Været var helt fantastisk og jeg fikk gått på mange stier jeg ikke hadde gått på før, det er alltid spennende. På t-banen ned sitter jeg sammen med folk på vei til byen...

Framme i Sørkedalen.

Kart over ruten.