Forberedelse til ny langtur: Baekdudaegan

Høsten står for døren, bladene på trærne begynner å skifter farge, tegn på at en ny langtur er i ferd med å se dagens lys. Denne gangen falt valget på en rute som byr på flere utfordringer utover de man vanligvis kan forvente seg å møte på på en langdistanse-rute. Ett søk på internett etter mulige ruter å prøve seg på ga et søkeresultat hvor spesielt en rute gjorde seg så bemerket at den satte seg fast i hjernebarken. Etter å ha gjennomført GR10 og krysset Pyreneene på langs følte jeg meg klar for påta meg en litt større utfordring. Navnet på ruten var Baekdudaegan og befinner seg i Sør-Korea.

Så, vel hjemme fra Pyreneene, fant jeg ut at det var to fra New Zealand som hadde gjennomført ruten og publisert en guidebok for turen, Roger Shepherd og Andrew Douch. Jeg bestilte likesågodt boken og med det var igrunn loddet kastet. Jeg kjenner meg godt nok til å vite at det nå omtrent ikke var noen vei utenom, jeg måtte gjøre et forsøk på denne mytiske og eksotiske langdistanse-ruten i øst.

Mungyeong Saejae (bilde: Roger Shepherd).

Baekdudaegan (den store hvite ryggen) er en 1700km lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner Koreas vannskille og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850m / 2744m i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915m) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølselsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea. I Sør-Korea kan man følge en rute som starter på nevnte Cheonwangbong og ender i Jinburyeong. Ruten bærer samme navn som fjellryggen den går på, Baekdudaegan, og er rundt 735km lang.

Sohwangbyeongsan (bilde: Roger Shepherd).

Så første steg for å forberede seg på turen var enkel, en gjennomlesing av guideboken for å danne seg et bilde av hvordan ruten er og hva man kan forvente seg av utfordringer. Jeg forsto fort at det ikke ville være snakk om en lett tur, her går det mye opp og ned. Det er likevel en annen utfordring som møter meg som jeg er mer bekymret for i utgangspunktet, og det er språket. Jeg kan ikke koreansk og man kan ikke vente seg at de fleste man møter underveis eller på stedene man passerer kan engelsk. Koreanerne er heldigvis så klare over problemet rundt kommunikasjon at de har opprettet to gratis telefon-tjenester rettet mot dette, en ren oversettelses-tjeneste (Before Babel Brigade) og en informasjons-tjeneste (Tourist Information Hotline).

Seoraksan nasjonal park (bilde: Roger Shepherd).

Det gikk flere gjennomlesninger av boken før jeg følte at jeg var klar. Mye av tiden ved å lese brukte jeg for å ha det klart for meg på forhånd hvor jeg kunne få tak i mat, hvor jeg kunne få tak i vann og hvor jeg kunne overnatte. Jeg liker også å sette opp en slags plan for gjennomføringen av ruten, men denne planen vet jeg at som regel endres underveis. Etter frem og tilbake forelå det en ambisiøs plan om å kunne gjennomføre ruten på 40 dager, boken splitter ruten opp i 48 etapper. Høsten skal være en god tid å gå ruten på og. I juli og august er det store mengder nedbør der og temperaturen høy, men i september skal nedbøren avta og temperaturen senke seg til behagelige grader. Det gjør dermed tilgangen til vannkilder noe vanskeligere, da flere av disse kan tørke ut om høsten.

Soloppgang fra Daecheonbong (bilde: Roger Shepherd).

Sekken ble pakket med utgangspunkt i samme pakkeliste som for Pyreneene-turen, men med noen få endringer. I tillegg så brakk teltet mitt igjen under en siste test for å sjekke om det fortsatt kunne brukes, men med god hjelp fra XXL og rask service fra Helsport fikk jeg tilsendt en ny og bedre teltstang (det var tydeligvis en kjent feil med fabrikasjonen av teltstangen som var brukt i teltet mitt og har blitt byttet ut) og ny ytterduk (som revnet da teltstangen røk).

Kart over Baekdudaegan, ruten følger fjellryggen, men bare innenfor Sør-Koreas grenser.

Eventyret venter, den 30. august reiser jeg til Seoul via Helsinki. I Seoul vil jeg overnatte i to netter for å ordne ting til turen, som kart over ruten feks. Den 3. september regner jeg med å starte å gå fra Jungsanri, som er en av de tre stedene man kan gå fra for å komme opp til der hvor ruten starter, Cheonwangbong. Jeg er spent, dette blir noe helt annet enn det jeg har gjort før. Og kanskje vet jeg ikke helt hva som egentlig venter meg.

Noen linker om Baekdudaegan og folk som har gått ruten:

http://baekdudaegan.blogspot.no/
(Roger Shepherd og Andrew Douch sin blog fra deres ekspedisjon).
http://www.hikekorea.com/
(Roger Shepherd jobber som guide i Sør-Korea gjennom sitt firma Hike Korea).
http://www.onekoreaphotography.com/
(Roger Shepherd sin side med fotografier fra Korea, både Sør- og Nord-Korea).
http://www.baekdu-daegan.com/
(David A. Mason sin side om Baekdudaegan).
http://www.san-shin.org/
(David A. Mason sin side om helligdommer i fjellene i Korea).
http://breathingthedaegan.blogspot.no/.
http://chrismederphoto.com/portfolio-item/baekdudaegan/.
http://chrisandlizwandering.blogspot.no/.

Disclaimer: Alle bildene er tatt av Roger Shepherd og vist for å illustrere noe av det man vil få kunne se fra Baekdudaegan.

Jungsanri ->