(Baekdudaegan) Prolog: Jungsanri

Ett syn av mørke skyer som river ett fjellandskap i filler er det som møter meg når jeg stiger av bussen i Jungsanri, utgangspunktet for turen min i fjellene i Sør-Korea. Baekdudaegan starter ikke her, men på toppen av Cheonwangbong, det høyeste fjellet på Sør-Koreas fastland. For å komme seg opp dit er man nødt til å starte på en av de tre innfallsportene til fjellet, Chuseongri, Daewonsa eller Jungsanri. Valget mitt falt på Jungsanri da det skulle være det mest praktiske å komme seg til. Alle tre byr på en tøff og hard, men også flott tur opp til den himmelske kongens fjelltopp.

Mitt første møte med en minbak, her lokalisert i andre etasje over restauranten ved busstasjonen i Jungsanri. Et sparsommelig rom med en tv og en bunke med tepper.

For å komme meg til Jungsanri tok jeg tog fra Seoul til Jinju og buss derfra. På togturen kunne jeg speide opp mot noen av fjellene jeg sannsynligvis ville gå i noen dager senere, senere kunne jeg fra bussen speide opp mot de regnkledte fjellsidene til Jirisan mens jeg lurte på hvordan vite når jeg skulle gå av. Svaret ga seg mer eller mindre av seg selv.

Busstasjonen i Jungsanri, mørke skyer over fjellsidene.

Jeg har alltid gått med en litt merkelig følelse eller spenning i kroppen når jeg er på et sted som danner utgangspunkt for en langdistanse-rute jeg skal legge ut på. Så også med Jungsanri, alltid spennende å se hva slags sted en starter ifra. Nå starter riktignok, som sagt, ikke Baekdudaegan herfra, men må nok sies å være utgangspunktet for turen. Jungsanri kan med andre ord legges til listen som fra før inneholder St. Jean Pied de Port, Calenzana og Hendaye. Dette stedet er definitivt mindre og føles og mer avsidesliggende. Det første som møter en er en stor plass, et busstoppskur, og en bygning som ser ut til å inneholde en restaurant og to butikker. Noen andre hus ligger ovenfor plassen ved siden av en vei som ser ut til å lede videre opp i gråheten.

Jungsanri.

Første kvelden her gjør jeg ikke så mye. Jeg tar en øl sammen med to koreanske gutter som har kommet ned fra en fjelltur i Jirisan, de advarer meg mot å gå imorgen da det skal være et skikkelig regnskyll over fjellene. Får vite at man må booke plass på fjellhyttene her for å få overnatte, i motsetning til hva som står i guideboken min. Går for en liten tur opp mot Jirisan visitor centre for å se om jeg kan få booket plass, men sjåføren i en bil som stopper på veien ned forteller meg at det er stengt der for dagen. Spiser middag på restauranten og slapper så av inne på rommet mitt i minbak'en. Ute gjør ikke kvelden det mørkere enn det allerede var.

Veien opp til Jirisan visitor centre.

Jeg våkner tidlig til det som skal være min første dag på turen, spent, men klar. Ute regner det nå, og mye, himmelen har slått seg løs i en vannorgie. Bestemmer meg fort for å utsette avreisen litt, sove litt lengre i håp om at været avtar litt, ta en kort tur og bare gå til Rotary hytta istedet for den planlagte turen til Seseok hytta. Etter frokost pakkes sekken og jeg setter ut i regnværet, sekken øker i vekt ganske så fort. Ved Jirisan visitor centre møter jeg på mitt første hinder på ruten, man kan ikke booke plass for gjeldende dag etter kl 10:00 (jeg var der rundt 10:20). Så, jeg får ikke lov til å gå videre. Istedet booker jeg plass på Seseok hytta for morgendagen og på Nogodan hytta dagen derpå, som opprinnelig planlagt.

Elven som renner ned gjennom Jungsanri-dalen.

Ved Jirisan visitor centre ligger det og en stor og grå bygning som huser en restaurant og en minbak, bygningen ligner litt på en etterlatskap fra en Sovjetstat, jeg tar inn der for å slippe å bære sekken ned og opp igjen. Så går jeg for å se på hva mer Jungsanri har å by på. Ikke så langt unna landsbyen ligger det et lite tempel som jeg besøker, det er et lite opphold i regnet når jeg er der. Det er lite, men atmosfærisk tempel lokalisert inne i skogene rundt Jungsan.

Tempelbygning fra det lille tempelet i Jungsanri.

En liten titt på elven som renner ned gjennom dalen får jeg og, en trapp bringer meg ned til de nå glattslipte steinene. Jungsanri inneholder også et interessant og 'hyggelig', men ikke så stort, museum om gerilja-soldater fra Nord-Korea som overlevde i Jirisan-fjellene i opptil ti år etter Korea-krigen. Jeg vandrer litt rundt inne i museet og i hagen rundt mens regnet nå øker i intensitet igjen.

Tempelhagen med en liten dam.

Kvelden avsluttes oppe ved restauranten ved siden av Jirisan visitor centre, spiser middag og slapper av ute under tak med regnet trommende på det. Et par fra Busan inviterer meg bort, nysgjerrig på hva en utlending gjør her. De spanderer litt mer mat på meg og makgeolli, som er en slags fermentert risvin. Makgeolli har en alkoholprosent på rundt 6-8%, har en melkelignende farge og smaker ganske så søtt, men ikke så verst. Paret kjører avgårde hjem til Busan og jeg sitter igjen alene utenfor. Imorgen venter (endelig) første dag på turen, vær eller ikke vær.

Fra det lille museet om Nord-Koreanske geriljasoldater i Jirisan-fjellene som ligger i Jungsanri.

<- ForberedelseCheonwangbong ->