(Baekdudaegan) Dag 40: Myeonggaeri

Klokken to om natten våkner jeg av den umiskjennelige lyden av regndråper på teltet, og de er tunge. Når det er på tide å stå opp, så holder det på som besatt. Jeg bestemmer meg for å avvente og se om det letter litt etterhvert, for eventuelt å gå et stykke mot Jochimryeong og finne et sted å telte på veien hvis det blir for sent til å nå fram før det blir mørkt. Tegn på at det letter kan jeg se langt etter.

En meget våt morgen ved Guryongryeong, men jeg holdt meg tørr inne i teltet mitt.

Utenfor hører jeg Mr. Sang-Su Nam låse opp døren til den stengte hyugesoen, tar det som et tegn på at er på tide å stå opp. Jeg får lov til å tilberede og spise frokosten inne sammen med han. Han forteller meg at det er lenge siden stedet opererte som en hyugeso, nå bruker Korea Forest Service det som et lærested. Ute tynges ni-dragers passet ned av regnskyllet, alle kluter er satt til for å slukke drageilden. Jeg kapitulerer, eller feiger ut om man vil, er ikke motivert for en ny dag vandrende i et skybrudd. Min tredje hviledag på turen er et faktum.

Mr. Sang-Su Nam inne i den nedlagte huygesoen, som nå benyttes som et lærested for Korea Forest Service.

Mr. Sang-Su Nam ringer for å ordne plass i en minbak i nærheten, mens jeg går ut for å pakke sammen teltet. Han avslår først et sted, som han synes er for dyrt, men for meg var ikke prisen så ille (60 000won, tilsvarer rundt 350kr). Eieren av minbaken kommer og henter meg.

Langs veggene inne i hyugesoen / lærestedet sto det oppstilt eksempler på de forskjellige treartene som finnes i Korea.

Minbaken ligger i en liten landsby som heter Myeonggaeri, men først kjører vertinnen meg til en butikk i nærheten. Jeg liker å benytte meg av muligheten til å kunne spise litt mer mat når jeg kan. Kroppen kan definitivt trenge litt mer kjøtt på beina, de 39 dagene på turen så langt har satt sine spor. Det er ihvertfall en veldig god standard på minbaken, som passende nok bærer navnet Healing House.

En hviledag er en perfekt mulighet til å få gjort ting man bør gjøre på en langtur, som å se over utstyret sitt og fikse ting hvis det er noe som er i uorden. Jeg vasker ellers klærne mine, det gjenværende vaskevannet kan med sikkerhet klassifiseres som biohazard.

Elven som renner gjennom Myeonggaeri.

I løpet av dagen tar jeg og en liten tur rundt på det lille stedet. Siden været ikke er på sitt beste og det er et lite sted, blir det en kort tur. Landsbyen virker hyggelig. Står på broen som krysser elven som renner gjennom landsbyen og ser opp mot fjellene som ligger forsvunnet i regnværet. Jeg leker litt ironisk med tanken om at hver gang jeg har behov for drikkevann, så svarer værgudene meg med regnvann. Jeg føler at det ikke bare er koreanerne jeg har kommunikasjonsproblemer med, værgudene forstår heller ikke helt hva jeg ber om (koreanerne er bedre på det).

Myeonggaeri. Healing House som jeg overnatter i til høyre i bildet. Mørke skyer skjuler fjellene ovenfor.

Verten på minbaken kommer innom på ettermiddagen for å høre om alt står bra til, Mr. Jong-Am Park, han jobber på Hankyoung National University, som ligger ett stykke unna herfra.

Teltet mitt som henger til tørk utenfor minbaken, ble tørt i løpet av kvelden.

Av de tre hviledagene jeg har hatt så langt, er nok denne den jeg har gjort minst på. Ute henger teltet til tørk, og er tørt igjen når en hviledag glir over til en hvilenatt.

<- GuryongryeongJochimryeong ->