Høyde (start / slutt / høyest): 782moh / 434moh / 1096moh.
Vær: Overskyet, lettere om ettermiddagen.
Noen dager byr vandringen på den beste opplevelsen, andre dager er det ettermiddagen og kvelden etter at man er ferdig med å gå som byr på den beste opplevelsen. Dette var en sånn dag. Det er surt om morgenen, på dagen jeg har tenkt meg til ett av de største og flotteste templene i Sør-Korea. Jeg klargjør meg for nok en strid med Baekdudaegan, og spiser den siste av stridsrasjonene til frokost, sittende nede ved sanshingaken.
Sanshingaken ved Gochiryeong. Noen har kommet for et rituale ved det lille passet.
Før jeg går har det kommet noen ved sanshingaken. De feier plassen rundt den lille helligdommen av tre, tenner lysene inne og danderer alteret med pryd og mat. Det er 1. oktober idag, men ikke godt å si om det har noe tilknytning til dagens dato at det holdes et rituale der. Opp gjennom skogen kan jeg høre ekkoet fra seremoni-trommen gjenklange gjennom trærne.
Tynne skoddelag på stien mellom Gochiryeong og Maguryeong.
Kort etter avmarsj blir jeg møtt av et skilt som viser at stien går gjennom et bitte lite område som er stengt, ingen sti rundt, ingen alternativer. Ingen hindring, jeg sniker meg gjennom, lett på tå. Som skyene, som sniker seg gjennom trærne. Det er lite som skjer på ferden over til Maguryeong.
Maguryeong. Et lite pass på en rute.
En liten grusvei krysser passet, unnselig og bedagelig, likevel feires passet med en stele. Sittende på en av benkene oppstår det plutselig litt trail magic fra uventet hold. En bil kjører forbi, jeg nikker smilende til dem i det de passerer. Rett før de forsvinner rundt svingen og ut av historien, stopper de. Og rygger tilbake. Ut av bilen kommer det et eldre par, som lurer på om jeg går alene, 'honja'. Når de til slutt kjører videre rundt svingen og ut av historien, sitter jeg igjen med to epler og to poser med saftig eplejuice.
Trail magic ved Maguryeong. Et eldre par stoppet og ga meg to epler og to eplejuice, før de kjørte videre.
Vandringen idag har stort sett gått gjennom skog, og det er ikke noe unntak fram til Galgotsan (966moh). Vinden får vannet på bladene til trærne til å falle ned, nesten som regn. Galgotsan markerer endepunktet for Baekdudaegan idag, her leder en sti ned til bakdøren til Buseoksa-tempelet, den flytende steinens tempel. Før jeg begir meg ned fra ryggen nok en gang, må jeg ha meg noe mat. Så etterhvert høres lyden av kokende vann med nudler i under skogens paraply, stille.
Gjennom nasjonalparkene, jeg er fortsatt i Sobaeksan, markeres stiene av stimerker som denne med jevne mellomrom.
3.5km er det ned til tempelet, stien er ikke merket og tradisjonen tro, bratt til tider. Jeg har nesten mistet troen på at jeg er på rett sti da jeg med ett står ved et gjerde. En liten klatring over hinderet og så befinner jeg meg inne på tempelområdet til majestetiske Buseoksa, bygget i år 676 av en munk med navn Uisang, det føles litt som at jeg har sneket meg inn. En sti fører ned til hovedtempelet, jeg ankom stedet ved en av de bakerste bygningene skjult under trærne.
Buseoksa-tempelet og steinlanternen som er designert som en av Sør-Koreas nasjonalskatter (#17).
Jikjisa-tempelet var flott, men Buseoksa føles enda mer grandiøst. De forskjellige tempelbygningene ligger trappevis ovenfor hverandre, med utsikt over dalen nedenfor. På det øverste 'trappetrinnet' ligger hovedbygningen i tempelet, Muryangsujeon-hallen. Jeg skal fortelle mer om tempelet senere. I flere av templene i Sør-Korea er det mulig å få overnatte, en såkalt 'temple stay'. Man får et lite rom, noe enkel mat og man må være tilstede på noen av bønnesesjonene ved tempelet. Jeg har tenkt å se om jeg kan få et temple stay her på Buseoksa, men vet ikke hvor jeg går for å forhøre meg om det.
En av vokterne til tempelet. Som holder oppsyn fra en av inngangsportene til tempelet.
Det viser seg at man må bestille på forhånd, noe jeg ikke har gjort. Litt vanskelig når man ikke helt kan si hvilken dag man vil komme, selv om jeg nok kunne ha prøvd å ringe for to dager siden. Det ble mye gåing opp og ned i tempelet, og ned til inngangsporten et stykke nede, så jeg er sliten. På den positive siden så møter jeg Mr. Jeon Yeong-Su, en pensjonist som jobber som guide og oversetter på de forskjellige turistattraksjonene i området. Han venter på meg nede ved området nedenfor tempelet som huser flere restauranter og overnattingsmuligheter og tar vennlig imot meg, serverer meg kopi og gjør et forsøk på å forhøre seg høyere opp i systemet om jeg kan få en temple stay. Dessverre til ingen nytte.
Inne på tempelområdet til Buseoksa.
Istedet byr han meg på middag på en lokal restaurant etter at jeg har blitt innlosjert i en minbak, vi spiser bibimbap og fisk (som vi fikk gratis av restauranten). Mr. Jeon Yeong-Su jobbet tidligere som engelsk lærer og vise-rektor på en skole, så han snakker godt engelsk. Det er hyggelig å snakke med han, og slik sett blir dette dagens høydepunkt. Nok engang koreansk gjestfrihet.
Nedenfor tempelet ligger det et lite område som huser flere restauranter og overnattingsmuligheter.
Det var grått vær under vandringen, men om ettermiddagen og kvelden har det lettet. Jeg tenker at det hadde vært fint å nyte solnedgangen fra tempelet, men velger å ikke bruke krefter på å gå opp igjen. Så det blir en rolig kveld på minbaken. 'Transformers: Age Of Extinction' starter på en tv-kanal, og det passer meg igrunn godt å slappe av og se en film nå. Gleden er dog kortvarig, betal-tv, så skjermen går i svart og byttes ut med koreansk skrift som sannsynligvis forteller hvordan jeg kan betale for å få se resten. Men hvordan, det forstår jeg ikke.
I ly av tempelet går kvelden over til natt. Imorgen er det en ny hviledag.
Hyggelig middag sammen med Mr. Jeon Yeong-Su på en lokal restaurant, vi spiser bibimbap og fisk.
<- GochiryeongBuseoksa ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar