Winterstellar

Det har vært vått i sentrum de siste dagene, i marka har det derimot kommet mye snø. Så mye at skiløypene hadde snødd igjen. Tok toget til Hakadal etter jobb, med tanke om en tur over til Frognerseteren. De planene ble skrinlagt etterhvert, da jeg etter å ha gått i omtrent en time og tre kvarter hadde lagt bak meg hele 7km. Fra Hakadal kunne jeg ikke se skisporene, turen gikk gjennom dyp, tung og våt snø. Trenger ikke si mer, det går ikke fort fremover, nesten som om tiden står stille. Jeg plages ikke nevneverdig, det er deilig å gå ute i mørket i det lille lyset fra hodelykten. Å skynde seg sakte. Vind som blåser mellom trærne, snødekte vann, skiene som bryter igjennom snøen. Stille. En mikroekspedisjon.

Ikke mye skiløyper å gå i fra Hakadal, skiene forsvinner i snøen.

Først ved Delebekken kan jeg se spor, laget av en annen skiløper som har gått her før meg. Det går noe fortere da, jeg trenger ikke å bruke krefter på å pløye meg igjennom den tunge snøen. Ved Gørjahytta lyser det fra vinduene, jeg stjeler varme fra lyset. Inne står tv'n på. Det hadde smakt med en Gørjavaffel. Mørket omslutter meg igjen når jeg fortsetter, bare en liten hvit diameter lyses opp foran meg.

Ved Delebekken dukket det opp noen spor på bakken, laget av en annen skiløper.

Fra Helgerens store basseng lyder vindens pust. Over Rådalshøgda fra Fortjern blir det enda litt bedre. En stakket stund treffes jeg av store og våte snøkuler. I horisonten er det en tynn lysstripe under mørket. Over Kamphaug har lysstripen blitt til et merkverdig lys som brer seg over skogen. Jeg hadde igrunn håpet at det var preppemaskinen som var på vei, det viser seg å være fra anleggsarbeidet nedenfor Skjærsjøen.

Lys fra vinduene i Gørjahytta, jeg får lyst på en vaffel.

I mørket ved Rådalshøgda, mutters alene.

Nedenfor Ullevålseter møter jeg for første gang på noen andre siden jeg forlot Hakadal. Mutters alene i mørket idag. Ensom med snøen. Glir ned til Sognsvann, hvor det er vått. Turen ble ikke akkurat som jeg hadde tenkt meg idag, så var jeg kanskje i overkant optimistisk og. Det ble en fin tur, selv om jeg brukte langt over ønsket tid.

Nede ved Tåsen regner det, nitrist.

Winterstellar.