1. Juledag 2018 bød på en stille og rolig dag, nesten helt vindstille. Over Oslofjorden lå det et nydelig romjulslys. Alle bildene er fra Ellefen på Nærsnes.
tirsdag 25. desember 2018
mandag 24. desember 2018
God Jul
God Jul fra en liten tur på Nærsnes.
Opp mot Aukeåsen.
Aukeåsen.
Sti i snø mot Aukevarden.
Trær ved Aukevarden.
Utsikt over Nærsnes og Oslofjorden fra gapahuken ved Aukevarden.
Bårsrudtjern.
søndag 9. desember 2018
Så var det på'n igjen, en bildefortelling fra sesongen første skihelg i Nordmarka og Krokskogen
Så kom vinteren igjen, etter et veldig veldig kort gjestespill tidligere i høst. Snø kom det, men var det nok til å komme seg ut på ski? Det syntes ihvertfall løypebasene til Skiforeningen og Oslos Bymiljøetat, som gjorde en kjempejobb mens ivrige skiløpere lå og sov. Det kan ikke understrekes nok hvor bortskjemte vi er her på det området.
Og så var det på'n igjen. Det var kjørt opp både fra Sognsvann og Frognerseteren, samt andre utgangssteder i omegnen. Overraskende gode forhold var det og, selv om det som ventet var litt mer rufsete i terrengløypene. Jeg fikk meg en tur fra Sognsvann og opp til Skjennungen via Ullevålseter, og derfra ned og videre til Nordmarkskapellet. Derfra kunne jeg gli tilbake til Tryvann og ta turen rundt Tryvannshøgda forbi Rødkleiv. Jeg returnerte til Skjennungen og videre til Skjennungsstua for lunsj, etter å ha kommet opp fra Heggeholet og Frønsvollmyrene. Etter besøket på stua, hvor det var mange smil å se, gikk turen ned igjen til Ullevålseter og Sognsvann.
Søndagen gikk turen fra Skansebakken via Lysedammene, forbi Smedmyrkoia og nedenfor Oppkuven, til Løvlia. Størst usikkerhet var det her hvordan forholdene var over Oppkuven og fra Heggelivann / Skamrek til Løvlia. Også på disse to strekningene var det mer rufsete, med vegetasjon som sto opp av snøen og enkelte brudd der isen under snøen hadde brutt sammen slik at vannet fikk snøen til å smelte. Det var aldri noe problem, men litt aktsomhet måtte vises når det gikk nedover. Fra Løvlia, etter vaffel og kaffe, gikk det tilbake til Skansebakken igjen, denne gang via Heggelivannene, Storebekkhytta og Fløyta. Storfornøyd med å ha fått meg to skiturer i helgen, var jeg ikke like skuffet over at jeg akkurat hadde bommet på bussen hjem igjen. Men det gikk i orden også, en annen skiløper stoppet og lot meg sitte på ned til Røa. Jeg setter pris på sånt.
Og så var det på'n igjen. Det var kjørt opp både fra Sognsvann og Frognerseteren, samt andre utgangssteder i omegnen. Overraskende gode forhold var det og, selv om det som ventet var litt mer rufsete i terrengløypene. Jeg fikk meg en tur fra Sognsvann og opp til Skjennungen via Ullevålseter, og derfra ned og videre til Nordmarkskapellet. Derfra kunne jeg gli tilbake til Tryvann og ta turen rundt Tryvannshøgda forbi Rødkleiv. Jeg returnerte til Skjennungen og videre til Skjennungsstua for lunsj, etter å ha kommet opp fra Heggeholet og Frønsvollmyrene. Etter besøket på stua, hvor det var mange smil å se, gikk turen ned igjen til Ullevålseter og Sognsvann.
Lørdag: Fra skitraseen mellom Ullevålseter og Skjennungen.
Lørdag: Skiløpere på myra ved Skjennungsåsen.
Lørdag: Skomakertjern.
Lørdag: Utsikt fra ovenfor Rødkleivhytta.
Lørdag: Utsikt fra Rødkleiva.
Lørdag: Frønsvollmyrene.
Lørdag: Retur til myren ved Skjennungsåsen.
Lørdag: Utsikt fra Skjennungsåsen.
Søndagen gikk turen fra Skansebakken via Lysedammene, forbi Smedmyrkoia og nedenfor Oppkuven, til Løvlia. Størst usikkerhet var det her hvordan forholdene var over Oppkuven og fra Heggelivann / Skamrek til Løvlia. Også på disse to strekningene var det mer rufsete, med vegetasjon som sto opp av snøen og enkelte brudd der isen under snøen hadde brutt sammen slik at vannet fikk snøen til å smelte. Det var aldri noe problem, men litt aktsomhet måtte vises når det gikk nedover. Fra Løvlia, etter vaffel og kaffe, gikk det tilbake til Skansebakken igjen, denne gang via Heggelivannene, Storebekkhytta og Fløyta. Storfornøyd med å ha fått meg to skiturer i helgen, var jeg ikke like skuffet over at jeg akkurat hadde bommet på bussen hjem igjen. Men det gikk i orden også, en annen skiløper stoppet og lot meg sitte på ned til Røa. Jeg setter pris på sånt.
Søndag: Utsikt mot Tryvannsåsen fra Lyse.
Søndag: Opp fra Lyse mot Lysedammene.
Søndag: Utsikt over mot Venneråsen.
Søndag: Ved Kjagdalen.
Søndag: Skispor over myren før Vesle Langtjern.
Søndag: Skiløpere på Løvliflaka.
Søndag: Løvliflaka.
Søndag: Sol ved Løvlia.
Søndag: 'Brennende' tretopper ved Løvliflaka.
Søndag: 'Brennende' tretopper ved Løvliflaka.
Søndag: Himmel over Løvliflaka.
Søndag: Rød solnedgang nær Nibbitjern.
søndag 25. november 2018
Bilder fra Østmarka med milorghula og Nord-Elvåga i refleksjoner
Søndagen etter turen i Romeriksåsene bragte en til et stille Østmarka. Også her lå deler av marka kledd i hvitt. Ikke av snø, men av rim (med unntak av kunstsnøen ved Skullerudstua). Det skulle være en kortere tur idag. Og rolig. Så ingen dype eskapader langt inn i marka, men en liten vandring fra Skullerud som en flyktning mot Gullsmeden. Derfra til Mariholtet for lunsj og så tilbake til Skullerud.
Det ble en litt mer begivenhetsrik tur enn ventet. Mest grunnet at min planlagte titt på utsiden av milorghula ikke langt unna Østmarkskapellet, ble til en tur inn i selve hula. Ok, det er kanskje ikke verdens største hule, men jeg hadde aldri vært der inne før. Fikk tips av en annen besøkende om hvordan komme seg inn, noe som ikke er så vanskelig. Må vel ha vært en kjentmannspost her en gang.
Tiden gikk også når jeg tok turen bortom Nord-Elvåga. Her var det så stille, så stille. Ikke en krusning på vannet. Og med rimfrost på trærne og refleksjoner i vannet var det ikke annet enn vakkert. Så fint at en glemte litt av smaken av det jeg spiste på Mariholtet etterpå.
Tilbake gjennom skauen over Sarabråtåsen og så i mørket på lysløypa til Skullerud. Det var fint i Østmarka idag og.
Det ble en litt mer begivenhetsrik tur enn ventet. Mest grunnet at min planlagte titt på utsiden av milorghula ikke langt unna Østmarkskapellet, ble til en tur inn i selve hula. Ok, det er kanskje ikke verdens største hule, men jeg hadde aldri vært der inne før. Fikk tips av en annen besøkende om hvordan komme seg inn, noe som ikke er så vanskelig. Må vel ha vært en kjentmannspost her en gang.
Tiden gikk også når jeg tok turen bortom Nord-Elvåga. Her var det så stille, så stille. Ikke en krusning på vannet. Og med rimfrost på trærne og refleksjoner i vannet var det ikke annet enn vakkert. Så fint at en glemte litt av smaken av det jeg spiste på Mariholtet etterpå.
Tilbake gjennom skauen over Sarabråtåsen og så i mørket på lysløypa til Skullerud. Det var fint i Østmarka idag og.
Rim på trærne ved Skullerudstua.
Mønster på isen på Rundvannet.
Rundvannet.
Inne i milorghula ved Østmarkskapellet.
Inngangen til milorghula.
Svingomsti i Østmarka.
Ved Gullsmeden, mer rim enn gull.
Mønster i is.
Refleksjoner: Nord-Elvåga.
Refleksjoner: Nord-Elvåga.
Refleksjoner: Nord-Elvåga.
Refleksjoner: Nord-Elvåga.
Fra stien opp mot Sarabråtåsen.
Is og utløp.
Løkka.
Opplyste frosttrær.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
populære innlegg
-
Skisesongen er på hell, sen Påske. Ifjor holdt snøen ut lenge, men det er få tegn på at det samme vil skje i år. Likevel, snøen har ikke hel...
-
I andre del av mitt prosjekt med å følge de gamle frakt- og ferdselsveiene gjennom Oslomarka som knytter Hakadal med Oslo og Ringerike (og o...
-
"Skodden ligger tungt over Skorvefjell, og mens mørket sakte men sikkert brer seg over landskapet kan man høre duren av et fly. Så blir...
-
Høsten har kommet. Mørket det nærmer seg, om det ikke allerede har kommet. For ute er det grått og trist. Og nyhetene hjemme og fra verden e...
-
I denne Pinsehelgen fikk jeg lyst til å gjennomføre et prosjekt eller en tur jeg har tenkt på lenge. Å følge de gamle frakt- og ferdselsveie...