Deja Vu

Idag var det det skikkelig deja vu. For noen uker siden gikk jeg en hard og fin tur gjennom Østmarka i grått snøvær, hvor dagen etterpå ble en helt nydelig vinterdag i Nordmarka. Igår gikk jeg en hard og fin tur gjennom Romeriksåsene i grått snøvær, idag gjentok det seg med en særdeles flott vinterdag i Nordmarka. Jeg kunne kjenne gårsdagen tur i kroppen, så jeg la ikke opp til en like lang tur som igår. En burde såklart ha byttet om på dagene og tatt den lengste turen idag, men nå er det jo ikke slik at fornuften alltid seirer.

En ting som var sikkert derimot, var at jeg ville gå mest mulig på scooter-løypene idag.

En annen ting som var sikkert, var at jeg ikke ville være alene. Idag ville nok Oslo tømme seg litt for skiløpere, bussen opp til Skar var full. Det var ikke bare bussen som var full, parkeringsplassen på Skar var full, slik at bussen måtte stoppe nede ved krysset, da den ikke ville ha noe sted å kunne snu der oppe. Jeg skulle senere høre at det var hele 7 skibusser til Mylla. Og at det var 600 personer på Gjøvik-toget, og det tar vel egentlig bare 300 passasjerer. Oslo tømte skiløperne sine ut i marka.

Etter å ha tømt meg ut ved Skar, gikk ferden opp til Øyungen og over vannet. Gledelig nok visste føret seg å være bra, den rake motsetningen til igår. Over Øyungen går turen med god glid på både skiene og humøret. Tanken var å komme meg over mot Bjørnholt og Kobberhaugene, men jeg ville ha med meg en terrengløype først. Den lille traséen som går fra Gåslungen og over Myrtjernet til Helgeren og Fortjern er av de fineste av de små terrengløypene, så den må jeg ha med meg før jeg går mot Bjørnholt. Har alltid likt å gå her, trykket inn langs kanten på skisporene ved siden av Myrtjernet. Jeg skulle jo bare gå den og tilbake igjen.

Så er det jo slik at været er flott, føret er bra, og da klarer jeg ikke å stoppe. Heia står det på et skilt ved siden av den lille hytta ved siden av Helgerendammen, jeg tar det som et tegn. Jeg fortsetter. Over Helgerens store basseng. Legger merke til at Skiforeningen har lagt om ruten til å kort gå opp i odden før den går videre over vannet igjen. Må være et råk eller tynn is der sporene gikk før gjennom sundet.

En annen av de små og trivelige traséene er den som går gjennom Stuttandersdalen. Den er ikke bare trivelig, den er helt nydelig. Men kjørt opp er den ikke, ikke etter de siste snøfallene. Det stopper ikke folk, før meg har det gått noen særdeles stødige skiløpere, for det går noen supre skispor som andre har laget. Så går det tilbake mot Rottungen gjennom Myrtjernstraséen på nytt.

Det er folk over alt. Og ned den bratte kneika på løypa fra Bjørnholt kommer dem i manntall, alle i forskjellige stiler og måter å forsere bakken på. På Bjørnholt er det som ventet ganske så mange, men der er det og god plass. Og jeg vet at Kikutstua kommer til være en eneste stor lang kø, dit går jeg ikke. Jeg vil og ha min årlige Bjørnholt-kanelsnurr, beste i marka. Den nytes i solen ute.

Neste lille og flotte scooter-løype ut er den som går fra Bjørnsjøen og over mot Bjørneputten, Sulutjern og Kobberhaughytta. Solen lyser fint gjennom trærne nå. Vil tro det er mange på Kobberhaughytta og nå, men jeg stopper ikke for å se, bare farer forbi, forbi Lørenseter og så ned mot Skjærsjøen. Tar Ankerveien mot Sognsvann, men går istedet til Grinda og ender opp ved Brekke.

Du verden for en flott dag i marka.

Opp mot Øyungen langs Skarselva.

Over Øyungen med god glid på både skiene og humøret.

Inn i villskogen, fra Gåslungen og opp til Myrtjerntraséen.

Et hull mot himmelen.

Traséen som går fra Gåslungen mot Myrtjernet og Helgeren er en av de fineste av de små terrengtraséene.

Har alltid likt å gå her, trykket inn langs kanten på skisporene ved siden av Myrtjernet.

Heia!

Over Helgerens basseng.

Med solen hengende over meg og Helgeren.

Ved utløpet i Sølvvika.

Porten til Stuttanders.

Nydelig over traséen som går gjennom Stuttandersdalen.

Flott er det ute i marka nå (fortsat gjennom Stuttandersdalen).

Traséen som går gjennom Stuttandersdalen er også en av de utrolige fine små perlene man finner i marka. Ikke kjørt opp, men noen før meg har gått opp gode spor å følge.

På vei mot Bjørnholt fra Rottungen.

Bjørnsjøen med Kikuttoppen bak.

På den lille traséen mot Bjørneputtene.

Ikke annet enn nydelig i marka idag, her på vei mot Bjørneputtene (og videre mot Kobberhaughytta).

På vei over mot Kobberhaughytta.

S for skispor langs Kobberhaugtjernet.