I sneglefart gjennom Romeriksåsene

Da Holmenkollen Skifest går av stabelen idag er planen å gå et helt annet sted. Valget faller på Romeriksåsene. Det virket som at snøværet hadde falt på samme valg. Grått lå skyene over åsene, med et sakte og stabilt dryss av snø over landskapet. Jeg får æren av å bryte jomfrulaget med snø som dekker skisporene opp fra Grua. Det går igrunn fint oppover, var usikker på smøringen, men jeg har feste og passe glid.

Dette skulle holde seg fint over Langvatnet og gjennom den lille trivelige scooter-traséen som følger, og videre forbi Brovoll og bakkene opp mot Snellingen. Det er alltid fint her oppe ved Snellingen og området man går gjennom etterpå, men nå har snøen begynt å feste seg til skiene. Jeg kjenner det er en motstandsbevegelse under beina, som øker i omfang. Nedover går det ikke akkurat fort.

Over mot Bjertnessjøen fra Råbjørn gjennom Råbjørndalen har jeg ikke gått på ski før, har gått her til fots en gang. Det som sto som nyoppkjørt er nå nynedsnødd. Og det klabber. Gjennom dalen har jeg og en annen skiløper nesten en konkurranse om hvem som går tregest på ski. Gjentatte stopp må til for å fjerne snøen som har klistret seg til skiene. Nede ved Bjertnessjøen ser jeg andre skiløpere med skiene i armene for å fjerne snø.

Det er klabb og babb, og sneglefart, men det er en fin tur.

Jeg burde likevel nok ikke ha gått ned til Storøyungen, gitt lagene med snø som samler seg under skiene, jeg vokser nok noen centimetere nå. De fire kilometerne opp til Engelstadvangen er en dobbelt seig motbakke. Glipptak slipper jeg heldigvis. På et tidspunkt føler jeg at jeg omtrent står helt stille.

Før jeg kommer til Hakkim tar jeg av på den lille scooter-traséen som går opp mot Bakkholtjerna. Det er en nydelig trasée, og når det ikke går fort, får man ekstra god tid til å nyte traséen og.

Ankommer Råsjøstua. Hadde opprinnelig ikke tenkt å stoppe, men spise det jeg hadde pakket med meg i sekken, men nå er jeg så sliten av å presse meg fremover at jeg føler det er godt med en pause. Det er bare det at jeg har brukt alt for lang tid. Stuen er stengt, men jeg får likevel slippe inn og få meg en toddy. Mat har jeg jo. Og så kan jeg slå av en prat med ildsjelene som driver stua og mens jeg slapper av. De sier at jeg ikke er den eneste med metervis med snø under skiene idag.

Planen var å gå tilbake til Grua igjen, men når jeg er nede ved Råsjøkrysset vurderer jeg å gi meg. Klokken har blitt mange. Bare ta den korte turen ned til Harestua, men det betyr en lengre ventetid på toget. Etter mye ubesluttsomhet, det klabber tydeligvis litt i hjernen og, bestemmer jeg meg likevel for å fortsette videre mot Grua.

Det er som om beslutningen frigir meg fra klabbingen i hjernen, og om det samme gjelder for klabbingen under skiene vet jeg ikke. Men føret har plutselig blitt bedre. Det går fortere. Tiden gjør det og. Det blir mørkere. Og innimellom merkes det at jeg har brukt mye krefter på å slite meg fremover. Jeg går forbi Korsvatnet og så er igjen tilbake ved Langvatnet. Mørket har satt seg. Og før bakkene ned mot Grua må hodelykten på.

Jeg ankommer togstasjonen halv åtte. Det er tretten minutter til toget går. Jeg er lettet. Det hadde vært trått å måtte vente en time på toget. Trått var det ihvertfall idag, men fint var det, i sneglefart gjennom Romeriksåsene.

Langvatnet.

På
den lille og fine traséen mellom Langvatnet og Flåtaseter.

Utløpet fra Brakhaltjernet.

Fallende uthus ved Nedre Snellingen.

Snellingen.

Det er grått idag, men uansett er det som regel alltid flott etter Snellingen.

Ved Trytetjern før nedkjøringen mot Råbjørn.

Ved Østre Herretjern.

På vei til Storøyungen fra Bjertnessjøen.

Utsikt over Romeriksåsene rett før Engelstadvangen.

Smal skigang på vei fra Engelstadvangen mot Råsjøen.

På terrengløypa opp mot Bakkholtjerna.

Øyne i snøen som stirrer på deg.

Bakkholtjerna.

Utsikt mot Snellingen.