søndag 17. mars 2019

Preludium til en brukket skibinding

Ny helg og marka kaller igjen, denne gangen Krokskogen. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om skituren, mer presentere bilder fra den. Det blir mange skiturer i løpet av vinteren og det kan fort bare bli gjentakende å skrive lengre om dem. Planen for turen var å gå fra Sollihøgda opp mot Gyrihaugen forbi Finneflaksetra, så til Løvlia, over Kusteintjern og Otertjernsåsen ned til Skansebakken.

Forholdene var gode fra Sollihøgda til Sørsetra, men jeg hadde nok feil smøring derfra og videre forbi Finneflaksetra og ut til Kongens Utsikt og Kleivstua. Fint, men ikke nykjørte løyper fra Kleivstua mot Migartjern og rundt Gyrihaugen forbi Huken og til Løvlia. På Løvlia var det stappfullt, som jeg fant merkelig gitt det litt triste været, men så hadde jeg glemt at det var meldt sol. Noe som det bare ble antydninger av. På terrengløypa over Kusteintjern var det lite feste å få, men det blir jo oppveiet av hvor flott traséen er. Etterpå gikk jeg opp mot Heggelivann for å ta terrengløypa over Otertjernsåsen. Dette ble en mer krevende tur, hvor jeg flere ganger følte at jeg ikke hadde kontroll på skiene, noe uvant for meg. Flott tur, og som vanlig super utsikt når man kommer inn på skogsbilveien som leder ned fra åsen, men det ble uforholdsmessig mange småfall på meg nedover.

Fra Sollihøgda mot Stormyr.

Ved Sørsetra.

Utsikt over Krokskogen fra Finneflaksetra.

Fra Finneflaksetra mot Kleivstua.

Det er et lite glimt av lys mellom trærne.

Kongens Vinterutsikt.

Migartjern med Gyrihaugen bak.

Over Kusteintjern.

Noen har tråkket seg en vei opp...

Kanskje en av de bratteste bakkene i marka?

Bærumskollen.

Såvidt kan man skimte noe blått i alt det grå.

Scooterløypa over Otertjernsåsen.

Utsikt fra Otertjernsåsene.

Dette var igår, på lørdag.

Idag tror jeg at jeg fant årsaken til hvorfor jeg hadde så lite kontroll på skiene igår. I en våt og tett snøføyk ut fra Movatn kom jeg bare 300 meter før jeg lå og kavet i snøen. Så jeg tilbake på skiskoen min så var den fri som fuglen. Ingen ski festet til skoen. Bare restene av bindingen, som hadde røket. Intet annet å gjøre enn å gå slukøret til fots tilbake til togstasjonen, heldigvis bare et kvarter å vente på toget. Den korteste skituren jeg har hatt var et faktum. Så da ble det husarbeid istedet.

Sånn kan det gå. Årets korteste skitur er et faktum. 300 meter rakk jeg før bindingen brakk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

populære innlegg