Kjentmannsmerket: Storøyungsdammen

Det er Himmelspretten, men jeg spretter ikke akkurat fort opp av sengen av den grunn. Fridag og da frister det ikke like mye å stå opp til vanlig tid. Men opp må jeg, skal jeg nå alt man har satt seg fore denne dagen. Først ut er å blåse støv av kjentmannsmerke-heftet igjen, det er på tide å ta opp tråden igjen fra senhøsten ifjor. Jeg kunne nok fint ha tatt noen poster i vinteren på skiene, men det har det ikke blitt noe av.

Myrlendt terreng ved Storøyungen.

Så første post dette året og jeg beveger meg inn i et område jeg ikke har vært i før, nemlig Romeriksåsene. Der har kjentmannsmerke-heftet lyktes godt, siden tanken er å få folk til å gå og utforske litt andre steder enn der de vanligvis tyr til. Jeg har kanskje 'låst' meg vel mye til Nordmarka. Turen skal ta meg til Storøyungsdammen, og som sagt der har jeg ikke vært før.

Provisorisk kloppe over myren.

Jeg setter ut fra Hakadal stasjon, vel vitende om at jeg har en tidsfrist på meg til å være tilbake. I starten blir det litt vandring langs vei hvor jeg følger Rondanestien, da jeg skal over til østsiden av dalen. Rondanestien er en sti som går helt fra Oslo og til Rondane, i bakhodet tenker jeg at jeg godt kunne ha tenkt meg å ha gått hele den stien engang (i likhet med dens tvilling-sti, Jotunheimstien). Over på østsiden tar stien endelig fatt inn i skogen og opp i lia. Når jeg snur meg og ser tilbake mot den andre siden 'troner' Varingskollen mot meg. Det er fortsatt snø i bakkene, men det begynner å bli en god del åpne flekker. Så er det noe som fanger mitt øye, det er en liten svart prikk som farer nedover en av bakkene. Tydeligvis en som vil ha en siste tur på snowboardet eller slalåm-skiene.

Storøyungen.

Det var meldt regn og atter regn denne dagen, men det har jeg ikke sett noe til. Det er grått og overskyet der jeg beveger meg oppover mot Søndre Klopptjern, et hyggelig lite tjern. Stien går opp gjennom en hyggelig underskog på vei mot Bjørnholthøgda, hvor jeg har en følelse at man kan ville ha fått sett litt mer av traktene rundt hadde det ikke vært for det gråe været. Etter en stund når det begynner å gå nedover mot Storøyungen er stien dekket av snø. Ikke noe å gå på ski på, bortsett fra for de aller aller ivrigste.

Jeg kommer ned til Storøyungen og her er det godt at jeg har på meg gode sko. Stien går over et myrlendt terreng, hvor det er lagt opp en provisorisk kloppe der stien bukter seg over myren. Tørr på beina kommer jeg bort til der dammen som er målet for turen starter. Jeg tar damkrona fatt og finner enkelt posten. Posten her er lagt her siden det ikke lengre er bruk for dammen og det er en mulighet for at den rives. Da rakk ihvertfall jeg å få tatt dammen i øyesyn før det skjedde, så kanskje jeg får ta et besøk hit igjen etter at dammen eventuelt har blitt revet.

Storøyungsdammen.

Jeg tar ikke samme sti tilbake, men legger istedet kursen sørover. Jeg finner ikke stien jeg hadde tenkt å ta, noe som fører til at jeg istedet velger å følge et skispor-trasee i retningen jeg skal. Nok en gang er det godt å ha gode sko, for her er det ingen provisorisk kloppe å balansere på over myrene. Men jeg taper litt tid i henhold til å rekke toget tilbake.

Tilbake går det fort nedover, og jeg kommer tilbake til stasjonen i passe tid før toget kommer. Det ble en fin, men kort tur i et overskyet landskap.

En slitt forhenværende butikk i Hakadals Verk.