Himmelen er kledd i grått, på ryggen har jeg en tung sekk og foran meg venter den store villmarken.
Røros sentrum på en regnfull ettermiddag (jeg ble søkkvåt på vei ut for å spise middag).
Etter å ha overnattet i bergstaden har jeg tatt M/S Fæmund II til Elgå. Femundsmarka er kjent som et eldorado for padlere, fiskere og friluftsfolk, og for en plagsom liten skapning som jeg skal komme tilbake til senere. Vilt og vakkert, mye har blitt sagt og hørt om dette området, årets fjelltur ble altså lagt til denne villmarken.
Toppen av Flenskampan innhyllet av tåke, sett fra Femunden.
Tilbake til meg og sekken. Første etappe går til Svukuriset, Turistforeningens eneste betjente hytte i området. Dit går turen først gjennom lett skogterreng, den grå himmelen har ikke åpnet sine sluser på fullt gap. Det er en lett yr som treffer denne enslige vandreren på sine første skritt inn i villmarken. Det skulle ha regnet betydelig mer de forestående dagene. Av samme årsak valgte jeg å utsette avreisen med en dag, det var meldt over 15mm med nedbør. Jeg møter på fire slitne vandrere som kunne bekrefte at det hadde blitt en våt tur, de var slitne etter å ha gått i flere dager med sammenhengende regn.
Rett før Svukuriset passert jeg idylliske Ristjønnan som lå som en oase midt i det gråe og triste været.
Nedenfor Gråvola er det derimot ikke slitne vandrere som sperrer veien, men en reinsdyrflokk. De har spredd seg godt ut foran meg, så jeg må ta en liten (men ikke for lang) tur rundt dem for ikke å 'skremme' / splitte dem opp for mye. Jeg støter på en og annen etternøler som piler fort etter resten av flokken. Men de virker ikke overvettes skremt av meg, så de er kanskje vant til vandrere. Likevel, det er alltid en flott natur opplevelse å se dyr ute i det fri. I skaret mellom Gråvola og Sandtjønnvola tar jeg meg en kort pause. Jeg prøver å se reinsdyrene jeg passerte, men de er skjult av trærne nedenfor meg. Skjult har også Stor-Svuku blitt.
Fortsatt er jeg bare og vaker i overflaten av det som er den store villmarken jeg skal inn i.
Rønsjøhåen.
Jeg ankommer Svukuriset i ly av regnet, i luften surrer det en armada av mygg. Dagens endestasjon er ikke denne hytten som har 43 sengeplasser og ligger på 830 moh. Men tid til en liten pause og en vaffel har jeg. Går alt etter planen så vil jeg komme tilbake hit om fire dager. Nå går veien videre i retning Grøvelsjøen. Det er lett terreng å gå i.
Når jeg passerer på nedsiden av Litl-Svuku har det begynt å klarne opp. Solen bryter seg løs og sender sine stråler gjennom skylaget når jeg beveger meg ned lia mellom Rønsjøvola og Revlingkletten. Nede ved Rønsjøen har det blitt totalt væromslag og lys bryter vannoverflaten istedet for regndråper. Med så flott vær og i tillegg passende tid er det på tide å finne telt-plass for natten. Den finner jeg ved Rønsjøhåen.
Flott solnedgang ved telt-plassen ved Rønsjøhåen, etter at det hadde klarnet opp.
Det tegner til å bli en perfekt kveld, vel, ikke helt. For når regndråpene viker vei for solens varme stråler, våkner livet til i buskene. Jeg er tydeligvis et fest-måltid som har dukket opp til rett tid, for nå er det bølger av mygg-angrep. Synd. Det er virkelig en flott kveld, men det er bare virkelig ekstremt med mygg her. Og det tar dessverre bort en del av gleden for min del, merker at jeg ikke takler det ekstreme antallet med mygg så godt. Jeg får likevel spist middag ute (real turmat sin viltgryte), gjennomført med innlagte korte løpeturer for å komme unna blodsugerne. Til slutt etter en liten tur i lyngen rundt vannene kjører jeg retrett til teltet med full mygg-disiplin. I ly for myggen får jeg slappet av med en bok og en kopp varm te med nogo attåt.
Men jeg er ikke ferdig med å være ute, med så flott vær er det nødt til å bli en fin solnedgang så da må man ut og trosse myggen. Og flott blir virkelig solnedgangen når den forsvinner ned bak Litl-Svuku og landskapet bades i et rødlig lys. Første dagen i Femundsmarka er ved veis ende. Ingen spennende start, men der må nok gråværet få ta på seg rollen som syndebukk. Slutten på dagen var imidlertid flott (på tross av myggen), og jeg har da jo fått sett reinsdyr (og mygg). Da gjenstår det bare å krype ned i soveposen og få hvilt ut før neste dags lange marsj.
Kveldsstemning første dag i Femundsmarka, meg og myggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar