Kjentmannsmerket: Pershusfjellet og Spålsberget og Janhula På Nautsundkollen

Forrige helg skremte værmeldingen meg vekk fra å gjennomføre denne turen, noe som viste seg å være en ubegrunnet frykt. En bedre værmelding denne helgen, så da skulle det være et godt utgangspunkt for kjentmannspostene med god utsikt denne gangen. I tillegg skal jeg gå marka på langs fra nord til sør, fra Grua til Sognsvann.

Åssjøsetra.

I starten går turen opp det som er en liten lokal skibakke med en liten skiheis, heisen er nok bare i drift om vinteren så jeg kan nok ikke få en løft opp bakken med den. I skogen ovenfor Grua kimer det i bjeller og det er ikke de vanlige bjellene vi forbinder med sauer. Istedet høres det ut som et klokkespill mellom trærne der sauene beveger seg. Jeg tar stien forbi Sveavannet, hvor det sto at man måtte vade, noen har lagt en trestokk over Sveakanalen som det kalles, så skoene forblir på. Det føles annerledes å komme til Mylla nå, hvor jeg bare har vært når vannet er dekket av is.

Ved Åssjøsætra skremmer jeg opp en flokk med kuer som fyker skremt oppover lia, med det resultat at en kakafoni av rauting og klingende bjeller fyller luften. Ved det nærliggende Åssjøen tar jeg lunsj, mens jeg blir lunsj for noen innpåslitne insekter. Været som i starten har vært litt overskyet er nå i ferd med å bryte opp. Det er bra for nå beveger jeg meg opp i høyden, mot Kollern. Vegetasjonen tynnes ut, skyene viker vei for blå himmel og jeg får utsikt i alle retninger. Fra toppen kan jeg se Pershusfjellet sin lange rygg strekke seg sørover, et sted langs den lange ryggen ligger første post jeg skal til. Skjult bak ryggen ligger Sinnerdammen-hytten, som jeg skal overnatte på.

Utsikt fra Kollern, Pershusfjellet tydelig i bildet.

Jeg liker meg best på stier så jeg velger stien fra Kalvedalen over til Holosætra framfor veien om Tverrsjøstallen. Den myrlendte stien bringer meg nesten midt mellom Skarvvatnet og Pershusvatnet, posten ligger nesten rett ovenfor midtpunktet mellom de to vannene. Men det er bratt opp dit. Ifølge kjentmannsmerke-heftet skal en tur på langs av Pershusfjellet være en opplevelse, i tillegg skal det være merket en ny sti over fjellet (den står ikke på mitt utslitte kart). Valget er enkelt.

Utsikt fra Pershusfjellet, med Kollern til venstre i bildet i skyggen av skyene.

Og det skuffer ikke. I flott vær er det en fenomenal tur. Man har gjort en god jobb med leggingen av den nye stien, den bukter seg flott over ryggen med de nødvendige utstikkerne til flotte utsiktspunkter. Og det er noen virkelig utrolige utsiktspunkter her, det er en god kombinasjon med det nydelige landskapet på toppen av ryggen. Nedenfor speiler de to nevnte Skarvvatnet og Pershusvatnet seg i solen, Kollern som jeg gikk over tidlig kan jeg se nordøst for meg. Jeg kan se solobservatoriet på Harestua langt der borte i horisonten. Ingen dårlig plassering for en post, det er fin utsikt fra den og. Langt nedenfor er det en enslig padler. Stien over Pershusfjellet ender nede ved Finnstad, jeg nærmer meg Sinnerdammen.

Pershusfjellet.

Sliten ankommer jeg hytten. Det er en hyggelig hytte, men litt mørk og det er mye mygg der. Alene blir jeg ikke, en far med to barn er også på hytten. Jeg lar meg også 'lure' til å være med å spille Fantasillionær (Donalds versjon av Millionær) med dem, jeg vinner ikke.

Tidlig opp nesten morgen, langt å gå og jeg skal innom to kjentmannsposter på veien. Første post for dagen er nok et utsiktspunkt, nemlig Spålsberget som ikke ligger så langt unna Sinnerdammen. Himmelen har byttet ut blåfargen fra igår med en grå og trist farge. Men det er ikke et lavt skydekke så utsikt er det nok av, herfra kan jeg både se Øyangen, Pershusfjellet og langt i det fjerne også solobservatoriet i Harestua. Med finere vær og bedre tid hadde jeg nok tatt meg bedre tid på toppen til å nyte utsikten.

Utsikt og vegetasjon på Pershusfjellet.

Ved Steinbusætra sør for Spålsberget passerer jeg en død sau som ligger oppå det elektriske gjerdet som omringer seteren. Det er ingen synlige årsaker til dødsårsaken, det skal vel ikke være nok strøm i de elektriske gjerdene til å ta livet av sauene.

Spålsberget.

Jeg beveger meg så i retning skjulestedet til Fleske-Lars, som var en tyv som hadde som tilholdssted neste post på programmet. Janhula på Nautsundkollen ligger godt skjult, i hula er det en liten brisk. En kaffe-kjele står ved inngangen til hula, tviler på at den stammer fra tida Jan, som han opprinnelig het, oppholdt seg der. Når jeg forlater Janhula begynner det så smått og regne, stikk i strid med værmeldingen. Når jeg kommer ned til sørspissen av Spålen, langs den våte og gjørmete stien, er himmelen grå av regn.

Janhula på Nautsundkollen.

Jeg er fortsatt langt oppe i Nordmarka, så det ligger an til en lang dags marsj i regn. For å spare tid velger jeg nå å gå på veiene nedover, som tar meg forbi Åbortjernet og Styggedalen før jeg kommer ned til Langli. Der tar jeg den avgjørelsen å gå ned til Sørkedalen istedet for å fortsette i retning Sognsvann. Jeg har lyst til å nå vm-finalen mellom Nederland og Spania som går på kvelden.

Det er vakkert på toppen av Pershusfjellet.