I Rykk og Napp i Austheiane

Forrige gang jeg og min far la ut på en fjelltur sammen startet vi i et surt regnvær, men nå der vi står og ser utover Hovvatn er det ingen regnskyer å se på himmelen. Det tegner bra for turen, men kanskje ikke like bra for fiskelykken. For en uke siden ble jeg ferdig med turen min i Femundsmarka, definert som en skikkelig villmark. Nå altså, en uke senere, befinner jeg meg i Austheiane og dette kan trygt bekle merkelappen villmark dette og. Vi er rimelig langt inn i det innerste av landet, i heistrøkene mellom Setesdal i vest og Arendals- og Skiensvassdraget i øst.

Utsikt over Torsdalen fra Torsdalsdammen, hit ble vi kjørt med bil til langt inn i det indre.

Det er også bestemt at vi skal gå i et rolig tempo, ikke for hardt og heller ta oss tid til å fiske på veien. Så er det heller ikke lange etappene mellom hyttene vi skal gå til og. For å komme oss hit har vi blitt kjørt av min mor, og etter å ha tatt av veien mot Fyresdal er det et godt stykke å kjøre videre inn i det indre av det indre. Men så står vi da her, på toppen av demningen i Torsdalsdammen i det flotte været.

Det ligger en ubetjent hytte rett nedenfor dammen, Torsdalsbu, men litt lengre enn 300 meter må vi da ihvertfall gå første dagen. Telemark er ikke et flatt fylke og det gjenspeiler seg her i heiene. Det går oppover et godt stykke i starten, avstanden til det regulerte vannet nedenfor blir større og større. Samtidig blir utsikten bedre og utover blånene ser vi langt og silhuettene til flere fjell skimtes i horisonten. Det høyeste fjellet i Austheiane er Kvannfjellet på 1537 moh, men det ligger lengre nord, vi vil bevege oss i høyder som alternerer mellom 800 moh til 1100 moh.

Det er vakkert i så strålende vær i Austheiane, men lite fisk fikk vi av det.

Vi passerer få vann i starten, så det blir ikke mye fisking med det første. I stedet burde vi kanskje hatt med gevær, for ned Bergeheii skremmer vi opp hele 8 ryper. Etterhvert jevner terrenget seg ut og blir til det vi blir så kjent med de to neste dagene, i den grad man kan kalle det å jevne seg ut. Det er en kort tur til hytten vi skal til først, Nystøyl. Hytten ser vi når vi kommer over en kolle, men før det ligger det to vann. Fadern er ivrig og vil prøve fiskestanga. Fine vann, men det er ikke tegn til liv i dem (ihvertfall ikke fiskeliv). Ikke et napp engang, men vi får se et annet tegn på liv. For oppe i lia der vi kom ned fra, kommer det nå et enslig reinsdyr gående. Herlig å oppleve dyr i villmarken.

Vi ble vitne til en flott solnedgang fra Nystøyl.

På hytta er det ingen, og vi leser av protokollen at det bare har vært rundt 60 besøkende før oss i år. Det er ikke mange, med andre ord så er dette et område hvor få folk ferdes. Det er uansett en hyggelig hytte, vi installerer oss og slapper så litt av på den lille terrassen utenfor hytten i det fine været skinnende over heiene. Alene viser det seg at vi ikke blir, for en familie fra Fyresdal har samme plan som oss. De tar seg til rette i annekset.

Men vi vil ikke la fisken slippe helt fra oss, fra hytta kan vi se et vann sør for oss som ser lovende ut. Solen speiler seg i det klare vannet og det deilig å være ute. Men fisk det får vi ikke, det er grunt her og alt tyder på at det er et fiskeløst vann. Etter å ha gått rundt vannet gir vi opp og prøver oss på et annet vann. Reinsdyr har vi derimot møtt på igjen, og nede ved det andre vannet møter vi på to til. Det må ligge et tråkk i nærheten, det finner vi og følger delvis når vi returner tilbake til hytten. Dessverre uten fisk denne gangen.

Utsikt over Austheiane.

Fisk eller ikke fisk, vi får uansett en hyggelig kveld på hytten. Selv om det hadde smakt godt med en ørret til middag, smaker det ikke så verst av medbragt bratwurst heller. Vi nyter kvelden ute på den lille terrassen med god utsikt over den norske fjellheimen. Og med ikke en sky på himmelen er det en flott solnedgang vi blir vitne til.

Fadern tar seg en pause på en topp på Tjørndalsristene.

Neste dag og det er like fint vær. Av kartet ser vi at vi skal passere flere vann enn igår, det er lovende. Vi passerer vannet vi prøvde å fiske i igår, fortsatt ikke noe tegn til fisk der. Stien den tar oss opp og ned koller og heier, det er vakkert her. Vi går en snau time før vi tar våre første kast for dagen. Og brått får vi det motsatte problem av det å ikke få fisk, for her napper det i et sett. Men bare av små røyer som er veldig aggressive på kroken , så vi prøver hovedsaklig å ikke få dem på kroken. Det er likevel gøy å kjenne at det rykker og napper i fiskestengene og vite at det er fisk i den andre enden av den, selv om de er så små at vi må kaste dem ut igjen. Vi går videre.

Hovasshytta.

Vi passerer over Tjørndalsristene, som er det høyeste partiet på turen og gir oss et flott overblikk over Austheiane. Det kan trygt sies at det er mye vann her og tror nok at det er flott for fiskere og padlere her. Vi kommer ned til Hovassvatnet der vi tar lunsj og mens jeg koker opp vann til te prøver fadern et par kast i vannet. Vi sitter i en liten lomme ved siden av vannet og på den andre siden ligger Hovasshytta. Under krigen satt min farfar her oppe på nevnte hytte og voktet på to tyskere som var tatt til fange. Det er lenge siden nå og hytten har nok blitt adskillig moderert siden, nå har den en egen badestamp og flere uthus utenfor. Fadern derimot, fanger to ørretter og dermed er vi sikret fisk til middag til kvelden.

Vi prøvde fiskelykken i nok et fint vann, men det virket som at jeg var det eneste som svømte rundt i det vannet denne dagen.

Vi stopper og prøver lykken i ett vann til før vi går til neste hytte. Tomt for fisk tilsynelatende, med et unntak av meg som tar meg et lite bad. Nutevasshytta ligger til ved et fint vann og er ellers rimelig lik Nystøyl. Også her har det ikke vært mange i løpet av året. Vi slår oss til i hovedhytta og den andre familien inntar annekset litt senere (vi har gått om hverandre hele dagen). Og det er fisk i vannet...

For når vi kommer tilbake til hytten senere på kvelden har vi med oss tre fine ørretter. Etter liten uttelling i starten i vannet, ser jeg at det vaker mye innerst i bukten tvers ovenfor hytten. Og på andre kastet inne i bukten får jeg napp og drar opp min første fisk. Fadern drar opp ytterligere to. Vi har ørrett til middag, ikke store, men fine. Som offer må vi gi slipp på en fin solnedgang, men med en velsmakende ørret med bacon til til middag og vin til blir det en fin kveld. Vi avslutter kvelden ute på terrassen og speider utover vannet og heiene lengre bak. Idet det driver skyer innover landskapet kommer det noen få dråper med regn.

Min lille fangst.

Neste morgen våkner vi til at det har skyet over, om natten var det faktisk litt tåke i heiene. Men når vi forlater hytten og dens utedo med det passende navnet Nutevassdass, har det begynt å klarne opp. Vi skal til Kvipt, som er turens endestasjon. Den første delen av turen er litt kjedelig. Vi prøver oss på noen kast i Mjåvatn, men får intet. Etter å ha passert en liten bu hvor både dør og vinduer er boltet igjen (tro hvorfor) kommer vi opp i et hyggeligere parti. Ved Skarketjønnane går stiskillet til Birtedalen, den tar vi inn på selv om stien man normalt ville ha fulgt går videre i retning Granbustøyl.

Nutevatn.

Vi har lagt andre planer og har lyst til å prøve å fiske i Nedre Kjellbergtjønn, for så å gå av stien og ta oss inn på stien som går rundt Kvipt om Kviptfjellet. Og stien skulle vi ha gått av tidligere, fiske gjør vi nok på feil side av vannet der stien går. Ingen fisk, men en lang og hyggelig lunsj pause får vi. Så går vi videre, tar av stien og bestiger Kviptfjellet.

Drivende skyer innover Nutevatn og hytta om natten.

Kvipt ligger inne i halv kjele-formet dal med bratte fjellsider tronende over seg, med Kviptefjell som det høyeste (903moh). Over denne ryggen går det en sti og den kommer vi innpå. En utstikker for å ta utsikten og de bratte fjellsidene i sikte er obligatorisk. Stien bukter seg rundt kammen ovenfor Kvipt før den slynger seg nedover siden, før den ender opp nede ved Kvipt Gjestegård. Vi er framme og ved tunet møter min farfar oss for å hente oss. Men først skal vi ha litt mat, spekemat og rømmegrøt på gjestegården.

Noen flotte dager i denne villmarken i det indre av Telemark har vi fått. Ingen fisk med tilbake, men rik på naturopplevelser.

Kvipt.