Jeg forlater den selvbetjente hytten Røvollen i strålende vær.
Etter å ha gått over helårsbroen over Røa nedenfor Nedre Roasten bukter stien seg over noen fine koller. Det er et flott terreng og jeg går med raske skritt i retning av Stor-Svuku. Ved vannene rundt Abbortjønna og Røvoltjønnan synes jeg at været er for fint til å bare gå i, så jeg vil slappe litt av og nyte utsikten litt. Jeg tar meg en lengre pause ved et lite vann i det flotte været, men toppen av Stor-Svuku er omtrent som vanlig dekket av en sky.
Stor-Svuku i flott vær, men med sin sedvanlige krone på toppen.
Da jeg reiser meg for å gå videre oppdager jeg en svart vegg nordvest for meg, horisonten er knall mørk og ugjennomtrengelig i den retningen. Og veggen er på vei mot meg i min retning. Ikke godt å vite om det skjuler seg et tordenvær inne i det mørket og. Jeg kan likevel se utkanten av det og bestemmer meg for å ta opp kampen, kan hende jeg rekker å styre unna hvis jeg er rask nok og er heldig med vindretningen. Godt jeg har fått energien tilbake, er det tordenvær vil jeg helst slippe å gå midt under det over Falkfangarhøgda.
Det går fort forbi på ryggen mellom Røvoltjønnan og Abbortjønna. Noe som er litt synd, for det ser ut til å være hyggelige vann jeg får sett mindre av. Men akk så fort jeg enn går, så klarer jeg ikke å løpe fra regnet. You can run, but you can't hide. For godt over halvveis opp til høyden til falkefangerne blir jeg innhentet av skybruddet, jeg er vel omtrent ved der stien som jeg fulgte gjennom Grøtådalen krysser den t-merkede stien. Så da er det på med regntøy før jeg blir bombardert med noen gigantiske regndråper, det er et rimelig heftig regnvær. Og alene i det er jeg ikke, for nå møter jeg plutselig på mange folk.
En mørk vegg kommer i min retning, et skybrudd er på vei.
Jeg vil likevel si at jeg lyktes med strategien min, for rett før jeg når toppen av Falkfangerhøgda så letter regnværet og solen titter fram fra de mørke skyene igjen. Bak meg ligger resten av Femundsmarkas indre skjult av den gråe veggen. Det ble ikke den lengste turen innhyllet i store regndråper. Jeg går bort til varden på toppen av høyden og der skifter jeg tilbake til de vanlige fjellklærne mine. Regntøyet henger jeg opp for å tørke litt, jeg er selv stort sett tørr. Jeg benytter også anledningen til å spise lunsj, noe som var på tide.
Det er en markant skille der regnet begynner når den mørke skyen beveger seg over villmarka.
Etter å ha spist lunsj slapper jeg litt av ved varden og speider bakover og ser at regnværet har beveget seg lengre innover i marka. Og da hører jeg plutselig en lyd fra den andre siden av varden i retning Femunden. Jeg reiser meg opp og titter og der er det en stor reinsdyrflokk rett nedenfor varden. Det er mange av dem og noen av reinsdyra sirkulerer rundt varden og kommer ganske nærme til der jeg står og holder øye med dem. Det myldrer av dem. Noen løfter et varsomt øyne i min retning. Til slutt forsvinner de tilbake i retning av Stor-Svuku.
Jeg tar en kort avstikker ned til dette kulturminnet på høyden, her møtte den svenske botanikeren Carl von Linné en gjeng med falkefangere i 1734. Alt jeg ser er noen steiner i en sirkel på bakken, ingen falker i sikte. Nå går stien nedover igjen og ned til Svukuriset igjen. Jeg har sittet og vurdert om jeg skal legge turen om toppen av Stor-Svuku. Det blir til at jeg feiger ut, beina er litt såre og nok engang har det lagt seg en stor sky rundt toppen av fjellet. Lite vits i å gå opp og ikke se noe som helst.
Rett nedenfor varden på Falkfangarhøgda blir jeg overrasket av en stor reinsdyrflokk.
Resten av dagens etappe går unna uten de store begivenhetene og jeg ankommer Svukuriset i fint vær og i god tid før middag. Jeg legger meg inn på sovesalen som ligger på loftet i den lille låven, der skulle det vise seg at jeg fikk ligge i fred. Over en av briskene er det slått opp et myggnett, så myggen må dessverre spise et annet sted denne natten. Etter å ha fått tatt meg en dusj (føltes utrolig godt), slapper jeg av med en pils, kopp varm te og en vaffel. Det er for mye luksus tilgjengelig i fjellheimen.
Til middag blir vi servert en rett jeg vanligvis ser på som rimelig kjedelig, nemlig pytt-i-panne. Men du verden, dette var uten tvil den beste pytt-i-panne jeg har smakt, med godt og salt lammekjøtt. Forrett var sik-røre med egg på toast og jordbærkake til dessert. På kvelden blir det stort sett å slappe av med en bok. Det blir nok en nydelig solnedgang ute før jeg kryper ned i lakenposen under myggnettingen.
Selv om det lettet etter det store regnskyllet kom det noen mørke etternølere drivende over himmelen.
Imorgen avventer jeg været for å se hva jeg gjør videre, jeg er hovedsaklig ferdig med turen min i Femundsmarka. Nå venter båttur og buss tilbake til Røros, men er det fint vær tenker jeg å gå til Haugen istedet for den korte turen ned til Revlingen.
Solnedgang sett fra Svukuriset, meg og myggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar