Femundsmarka (Dag 4): Skedbrostugan - Røvollen

En ny dag truer, vel, truer gjør den mildt sagt ikke. Det er fint vær ute og jeg har en mindre krevende tur foran meg idag. Etter å ha spist frokost, pakket sammen og ryddet i hytta stiger jeg atter ut i den svenske fjellheimen. Turen går i samme retning som solen, men der solen gikk ned på nordsiden av Skedbrofjället går jeg over og ned på sørsiden. Sørvest for meg ligger Femundsmarka spredt ut foran meg, Stor-Svuku skimtes i det fjerne (men fortsatt godt synlig).

Utsikt over Femundsmarka fra Sverige, Stor-Svuku skimtes helt til høyre.

Jeg krysser riksgrensen tilbake til Norge, mitt lille korstog i Sverige er over. Det ble et kort men hyggelig opphold. Etter å ha gått en kort stund i Norge igjen kommer jeg til nok en liten bu, Fantbua. Gammelt fanterede? Dette er også en liten koie hvor man kan raste og overnatte i for en natt. Som med Møllerbua er det også her to brisker, et bord og en ovn. Det skal forøvrig være flere slike koier rundt omkring i Femundsmarka. Jeg skriver en hilsen i gjesteboka (som jeg gjorde i Møllerbua) og tar meg en kort pause på en liten benk på utsiden av bua.

Jeg krysser riksgrensen tilbake til Norge.

Der får jeg ikke sitte lenge i fred, en fant av en fugl skiter på kartmappen min og liker tydeligvis ikke at jeg befinner meg der. Så jeg vasker kartmappen og beveger meg videre. Hele tiden gjennom området rundt Skjebrotjønnan og Volsjøan, som forøvrig er et fint parti, følger den smått nevrotiske fuglen meg. Den har opplagt redet sitt i nærheten, men når den har fulgt meg i nærmere tre kvarter må den jo selv være langt fra redet.

Inne i den lille koia Fantbula.

Jeg spiser lunsj rett etter å ha tatt inn på stigen i retning Røvollen, videre nordover går stien i retning Ljøsnåvollen. To andre vandrere passerer meg, de er på vei til Skedbrostugan og det vil jo si at det ihvertfall blir en 100% økning i antall besøkende der i kveld. Stien slynger seg mellom Gråvola og i retning Stormyråsen. Stor-Svuku øker sakte i størrelse i horisonten.

Fantbula.

Etter Stormyråsen beveger jeg meg ned i vegetasjons-sonen igjen, og går over noen fine myrdrag. Jeg passerer Langeggtjønnan, hvor stien går på en slags naturlig voll midt mellom de to hyggelige vannene. Det er flott vær og nå angrer jeg nok engang litt på at fiskestanga ligger igjen hjemme. Jeg går inn i et skog-belte og beveger meg sakte nedover i retning Røa.

Fra Stormyråsen.

Til slutt kommer jeg inn på stien i retning Svukuriset, men jeg tar den andre retningen og etter kort tid befinner jeg meg på Røvollen. Jeg har brukt noen timer hit, men det har vært en lettere tur å gå. Nå er jeg tilbake i myggens rike. På hytta blir det totalt 10 stykker med hyttevakten, to nederlendere, to tyskere, en familie på fire fra Trondheim og meg. Til middag blir det min mest vanlige hytte-middag, nemlig pasta di parma med skinke til. Det blir hyggelig i løpet av kvelden, det er artig og interessant å høre om andres forhold til og opplevelser i Norge. Første kvelden hvor jeg ikke opplever solnedgangen.

Det nordre Langeggtjønnet.