Sykkelhøsten Starter

Våknet til vekkerklokken min som ringte når den skulle, jeg hadde tenkt å stå tidlig opp for å komme meg til Sollihøgda for å finne to kjentmannsmerke-poster derfra. Det var tanken ihvertfall, men jeg kom meg ikke opp. Så endring i planen.

Jeg trosser de mørke skyene og velger å ta meg en sykkeltur istedet. Sykkelen tar meg langs øst-siden av Maridalsvannet og i retning Movatn, men før jeg kommer så langt tar jeg av ved Sandermosen stasjon. Tid for en liten og kort omvei til Movatn, bak stasjonen går det en vei som jeg ikke har syklet før (det går forøvrig skispor der om vinteren). Det er utrolig steinete og humpete langs Movatn, så hadde jeg hatt noe melk innabords hadde det vel blitt til milk-shake i løpet av den tiden. Forbi Ørfiske neste.

Det har regnet mye i det siste, det merkes også i marka. På et punkt langs Grevevegen har det nærmest blitt et lite vann som jeg må forsere. Her gjelder det å sykle akkurat så raskt at man ikke stopper helt opp og akkurat så sakte at man ikke spruter seg selv ned. Etter det bærer det ned bakkene i retning Hakadals verk, her har det tydelig vært tømmerhogst siden sist jeg syklet her.

Etter ned kommer jo som regel opp, og jeg sykler opp i retning Trehørningen forbi Elvannet og Langvann. Her oppe er det virkelig flott, spesielt når man kommer opp ved Stormyra og Elvassmyra. Jeg minner meg selv på at jeg må få tatt meg en telt-tur i vannene rundt her. En kan jo også håpe at det er gode fiskevann.

Ved Trehørningen tar jeg veien som går i retning Hakkloa, men det er ikke dit jeg har tenkt meg. Jeg har funnet meg et fint sted ved Søndre Måsjøen hvor jeg håper jeg kan få tatt lunsjen min. Heldigvis er plassen ledig og jeg får i meg litt mer ernæring. En merker uansett at høsten er så smått på anmarsj, det er litt småsurt. Jeg må dekke til de bare beina mine med en ekstra genser som jeg har tatt med.

Etter en times pause så returnerer jeg til Trehørningen, hjemover har jeg tenkt å ta om Helgeren. Når jeg passerer Gørja-hytta går tankene til vinteren og snø, merker at jeg gleder meg til ski-sesongen starter igjen for å gå hit til nystekte vafler. Det starter så smått å dryppe fra himmelen. Ikke stort mer å si om turen egentlig, siste delen av ruten i marka går forbi Bjørnholt og ned til Hammeren. Det ble ingen kjentmanns-poster på meg, men en fin sykkeltur istedet.