Oslo Jazzfestival 2009

Oslo Jazzfestival gikk i år av stabelen 10.-15 august og bød på et variert program. Mye å velge imellom med andre ord. Når da festivalen også ble arrangert samtidig med Øya-festivalen bød det på enda mer valg man måtte ta. Jeg valgte bort Øya iår, der syntes jeg ikke programmet var av det aller mest spennende. Men jeg skulle gjerne fått med meg Ulver (det blir likevel for dyrt å betale for ett dagspass bare for å få med seg et band). Så da ble det jazz istedet, og det gjør jo ikke noe det.


Mathias Eick Quartet.
Først ut på programmet mitt var Mathias Eick Quartet på Parkteateret. Mathias Eick ga ifjor ut det nydelige albumet The Door og jeg gledet meg stort til denne konserten. Og jeg ble ikke skuffet. Hovedpersonen selv kom inn på scenen med krykker, var det en jaga jazzist det var snakk om her? Musikken selv trengte ihvertfall ikke noen krykker, for tonen satt fra første låt. Mathias Eick Quartet bød på en variert og veldig bra konsert som svingte mellom det vakkert melodiske til groovy og pulserende jazz.

Han Bennink / Guus Janssen.
Som neste konsert så valgte jeg meg en konsert på Mono som hørtes spennende ut, nemlig Han Bennink og Guus Janssen. Jeg hadde ikke hørt om noen av dem før, men ble nysgjerrig etter å ha lest om dem i programmet.
Vi snakker her om improvisasjon, men med et godt fundament i jazzen. De dytter og drar hverandre i forskjellige retninger hele tiden, Han Bennink på trommer (og stort sett hva han har tilgjengelig i nærheten) og Guus Janssen på piano.
Og hvis man tror at humor ikke har noe med jazz å gjøre så bør man få med seg en konsert med Bennink, det er få trommeslagere (få utøvere generelt kanskje) som spiller samtidig som de gjør akrobatikk på scenen. To dyktige musikere gjorde dette til en bra konsert med godt humør.

Håvard Stubø Quartet.
Aldri en jazzfestival i Oslo uten å måtte ha med meg minst en konsert på Herr Nilsen. Så jeg gikk for Håvard Stubø Quartet (nå skulle det jo vise seg at det ikke ble den eneste). Dette er groovy og moderne jazz som er inspirert av Eddie Harris, Wayne Shorter og John Scofield for å nevne noen (sakset helt og holdent fra programmet uten samvittighetsgnag). Det pleier alltid å være god stemning på Herr Nilsen og denne kvelden ble heller ikke noe unntak. Håvard Stubø Quartet skal selvfølgelig ha størsteparten av æren for det etter denne konserten, som svingte omtrent fra første låt.

Ipek Dinc med Lars Andreas Aspesæter Trio.
Dette var en konsert som gikk på Blå utescene og var attpåtil gratis. Ipek Dinc er en tyrkisk jazzsangerinne som kommer fra Istanbul og det aktive jazzmiljøet rundt Nardis jazzklubb. Jeg har selv vært på denne klubben og det var et hyggelig sted. Da hørte vi på New Kids On The Bop (må ikke forveksles med et visst annet band) og det var veldig bra.
Spent da å høre om dette miljøet kan by på mer.
Det ble en hyggelig konsert ute i regnet (og ikke ble man våt heller). Det var tydelig at Ipec Dinc kan sine saker, hun sang veldig bra. De unge musikkstudentene gjorde sine saker bra de og i den timen konserten foregikk.

Nelson Veras.
Til slutt gikk igjen turen til Herr Nilsen, denne gang for å høre på den unge gitarvirtuosen Nelson Veras. Valget mitt sto mellom denne konserten og Eivind Aarset, men jeg valgte å få med meg denne (er nok større sjanse for å kunne høre Eivind Aarset igjen senere).
Det startet litt famlende og lydmannen sleit også litt med lyden, trommeslageren kom litt for fremtredende fram i lydbildet. Men det tok seg veldig opp etter hvert, spesielt i andre sett var det veldig bra.
Jeg var også litt redd for at det kanskje skulle bli en litt for rolig og 'romantisk' type konsert, men der var min frykt ubegrunnet. Det svingte veldig bra til tider. Og han kan spille gitar.

Oppsummering.
Jeg blir stående igjen godt fornøyd med jazzfestivalen i år for min del, jeg føler at mine valg av konserter ga meg en fin blanding av det festivalen hadde å by på. Mye annet jeg også skulle ønsket å ha fått med meg, som åpningskonserten Til Radka, Bill Frisell, Eivind Aarset, Jazzmob og flere. Konsertene jeg kom meg på var i mine øre veldig gode, men det kan jo hende at jeg er totalt tonedøv og har ingen peiling på jazz i det hele tatt (men det tviler jeg på).