Rottungen på en hverdag

Jeg har merket at jeg har blitt mer rastløs i den senere tid, og det også i dag. Selv kort tid etter at jeg har vært ute på tur så merker jeg at jeg fort blir rastløs i siviliasjonens favn.

For å bøte litt på det så pakker jeg sekken og sykler opp til Rottungen. Ingen lang tur, men bare det å sitte ved et hyggelig vann og nyte den relative stillheten (syklister i fart) hjelper mye.

Ved Rottungen inntar jeg en enkel middag (preparert hjemme) og nyter to kopper med varm te mens jeg leser om et land hvor døden har uteblitt (Jose Saramago - Dødens Uteblivelse).

Når jeg pakker sammen og setter ferden hjemover begynner det så smått å regne. Hjemme er jeg uansett før mørket etter en kort pustepause i hverdagen.