Kjentmannsmerket: A.B. N° 36 Bolten og Bogstadsetra

Et lite opphold i all regn og sommerstorm, så jeg tar sykkelen fatt på kjentmannsmerke-jakt, og kommer likevel hjem med gjennombløte føtter. Det er vått i marka for tiden (no shit, Sherlock). Det blir ikke bedre med trasking på trillestier og over myr, men mer om det senere. Jeg hadde planlagt å bli bedre med kjent med A.B. N° 36 Bolten og Butlersmalet, men som tittelen sier så gikk det ikke akkurat som planlagt, men mer om det senere.

I flott vær så tar jeg sykkelen fart, ruten går opp i marka via Hammeren. Derfra sykler jeg opp til sørøst-delen av Store Sandungen. For jeg hadde nemlig tenkt at der går det en grei nok vei for sykling og sti hvor man kan trille sykkelen senere over til skillet mellom Vesle og Store Sandungen, som jeg ikke hadde gått eller syklet før.
Fin tanke, men å ta med alt det som har falt fra himmelen i ligningen det hadde jeg ikke gjort. Sa noen amatør? Så der går jeg langs en sti, eller kan man kalle det en bekk, og gjør mine ikke akkurat vanntette sykkelsko våte.

Jeg kommer meg ihvertfall fram til der veien går mellom Ormtjernhøgda og Styggedalsmana. Her parkerer jeg sykkelen ved nordenden av en myr for å finne første post på dagsorden, A.B. N° 36 Bolten. Planen var å ta posten ved Butlersmalet i samme slengen, da disse to postene ikke står så langt unna hverandre. Men først altså denne bolten som er brukt for å nivellere terrenget, dette i henhold til å kunne overføre vann fra Svarten over til vestre Fyllingen i en eller flere tunnelere og så derved til Akerselvens nedslagsfelt.

A.B. N° 36 Bolten.

Vått blir det opp til denne bolten, det blir jaggu meg overført mye vann her uten tunneler og. Jeg klatrer opp en bergvegg, før jeg tar meg fram til posten. Jeg har også hørt stemmer i retning av bolten, og disse ser jeg på vei bort når jeg kommer fram. Tydelig andre kjentmannsmerke-jegere. De har tydeligvis fulgt stien, jeg så ikke den fra veien. Så ser jeg at det er hengt opp noen blå merker langs stien, det merket så jeg henge på en gren ved myren nedenfor. Juks, men jeg følger nå denne stien ned igjen.

Noen lurer da kanskje på hvorfor jeg ikke gikk bort dit jeg ned med engang, men sannheten var at jeg hadde blitt ganske så våt på beinene og tenkte mer på å komme meg fort opp. I tillegg var jeg senere fremme ved posten enn det jeg opprinnelig hadde tenkt. Og nå begynte magen å klage litt, så jeg tok en beslutning om å droppe Butlersmalet-posten. Lunsj var tenkt å inntas på Kikutstua, så jeg var usikker på om jeg ville rekke den andre posten tidsnok til det. Backup-plan trengtes, og da kom tanken om Bogstadsetra opp.

Hiver meg på sykkelen ned og tenker at jo nå skal det bli gøy med ny trillesti. Jeg samler mer av det våte element i sokkene mine. Ved Fyllingen parkerer jeg sykkelen igjen og tar beina fatt. Denne posten ligger ved restene av en seter som det er skrevet veldig lite om i de forskjellige marka-bøkene. Jeg finner først greit fundamentet etter en utelåve som det står beskrevet om i heftet, men jeg roter fælt og finner faktisk ikke posten. Bestemmer meg for at jeg må spise, så jeg avbryter for denne gang og sykler til Kikutstua for å spise.

Bogstadsetra.

Man tenker bedre når magen ikke er tom, så jeg sykler tilbake. Og finner posten på første forsøk. Moralen? Les beskrivelsen bedre (og ikke prøv å finne noe når du er sliten og sulten). Her har også noen festet disse blå plast-stripene som merker, tar bort halve moroa jo.

Jeg setter så peiling hjemover og er hjemme igjen etter en time (det gikk fort). En sigen mann inntar sofaen.