Jeg var altså klar for en helg med ski-filmer, dokumentarer, klatre-filmer og ja, generelt sett natur-filmer. I tillegg til en god del foredrag, turer og alt rundt. Jeg gledet meg.
Men å reise til Turtagrø er ikke gjort i en fei, så først i 10-tiden på kvelden ankommer jeg festivalen med bussene som var satt opp fra Oslo (det tok litt vel lang tid). Men når bussen bryter igjennom regnet og tåken i den mørke kvelden og Turtagrø dukker opp opplyst under oss så er det et tøft skue. En ser lyset fra uteskjermen foran hotelltrappet, bålet hvor det grilles, folk som går til og fra telt-plassene med hodelyktene sine og det opplyste sirkus-teltet (nei, det er ikke sirkus der). Så når jeg har kommet av bussen og fått hentet bagasjen og beveger meg forbi uteskjermen (Twenty Seconds of Joy) på vei til å registrere meg føler jeg meg spent på å få smake på festivalen jeg og.
Men det er 'pleasure', 'business' kommer først og med 'business' så mener jeg å få satt opp teltet og få meg noe mat. Det er mørkt, så jeg er litt spent på om jeg finner et bra sted uten å måtte gå for langt unna. Største bekymringen er vel å finne et sted som jeg faktisk finner tilbake til i mørket. Så hodelykt på. Etter å ha trasket litt på det som har blitt en gjørme-vei finner jeg en ypperlig plass som det ikke er langt å gå til og som ligger rett ved en stor stein (fint å se etter for å finne igjen teltet).
Teltet oppe, så ferdig med første nødvendighet. Mat neste. Jeg har med medbrakt grillmat til første kvelden, minutt-biff som inntas med en potet- og grønn-salat til ved siden av bålet. De fleste griller pølser virker det som. På uteskjermen går ski-filmen Level 1, den får jeg da sett en del av speilvendt fra bål-plassen.
Jeg hadde igrunn fått håpet å fått med meg foredraget til Baffin Babes, om en norsk/svensk jentekspedisjon som krysset Canadas største øy på ski. Men vi kom for seint opp til Turtagrø for at jeg kunne nå det, litt surt. Så da blir det istedet å se ferdig Level 1 fra hotelltrappen før festivalen offisielt åpnes.
Mørk horisont over telt-leiren.
Jeg har aldri vært på Turtagrø før, så når jeg har kommet dit når det er mørkt og tåke har jeg liten anelse om hvordan landskapet fortoner seg der. Så brått bryter det et lys ut fra tåken og mørket høyt oppe, og jeg blir stående ganske så oppslukt av det når jeg følger lyset som svinger seg igjennom tåken der oppe. Fra mitt ståsted ser det ut som at det er fly eller helikopter som kommer flyvende gjennom luften, men jeg forstår fort at det er en bil som kommer kjørende på veien som ligger høyere oppe i den retningen (veien over fjellet til Årdal). Merkelig hvordan ting fortoner seg når man bare aner konturene av landskapet.
Jeg rakk ikke å få med meg så veldig mye av programmet på fredag, bare klatrefilmen The Sharp End fikk jeg sett i sin helhet. Blir fortsatt forundret over hvor lite plass de flinkeste klatrerne trenger for å få feste, men gøy å se på. Jeg tar relativt tidlig kvelden, men det høres at det er et lystig lag til langt ut på natten de gangene jeg våkner i min lille hule.
Jeg våkner neste morgen og det er fortsatt grått og trist vær ute. Ikke det beste været for det som står på hovedmenyen denne lørdagen, nemlig en tur til Vestre Austbotntind. Det er meldt surt vær på toppene. Jeg prøver festivalens 'happy camper' frokost og smører meg niste til turen. Rekker også å få sett litt på filmen om Børge Ouslands sin ferd i Nansens fotspor, jeg har dog sett denne før da den gikk på NRK. Så bærer det avgårde på tur, turen beskriver jeg i et eget innlegg.
Fjellfilmfestivalen.
Vel nede fra turen kjøper jeg meg en fortjent øl og er klar for Everest 09-foredraget til Lars Oma Erichsrud og Petter Nyquist. Det blir et veldig bra foredrag, gutta viser flotte bilder og videoer fra ekspedisjonen (det meste er forøvrig tilgjengelig fra nettsiden deres: http://www.everest09.no/). Foredraget er også levert med mye humor, noe som kommer godt med når de senere forteller om det mer alvorlige som oppsto på slutten av ekspedisjonen deres. Vi får servert litt mer informasjon rundt Jarle Trå sin redningsaksjon.
Det ene foredraget går over i det neste her, så jeg får også med meg Tormod Granheim sitt foredrag om skikjøring ned fra de tre høyeste fjellene i verden (Everest - høyest over havet, Mauna Kea - høyest fra fjellets fot til topp, Chimborazo - høyest fra jordens kjerne). Interessant, men litt mer sprikende. Det er tid for mat (igjen), denne gang prøver jeg festivalens 'happy camper' middag, kjøttboller med røsti-poteter, pasta-, og salat. Ikke så verst faktisk.
Dyrhaug.
Av programmet på lørdag var det nok mange som satte foredragene til Stein P. Aasheim og Børge Ousland som favoritter. Jeg valgte faktisk bort disse foredragene, selv om jeg fikk med meg slutten på begge to (rakk mest av Ousland). Så kan en alltids stille seg spørsmålet om hvorfor. Kan med en gang si at det ikke hadde noe med at jeg ikke trudde foredragene ville være gode, for det kunne jeg nok med sikkerhet si at de ville bli. Har man sett programmene om dem på tv så vet man at de er dyktig fortellere, men også av den grunn har jeg hørt dem mye før. Så jeg prioriterte litt annerledes.
Jeg ville også se Journey of a Red Fridge, som det på dette tidspunktet bare var en mulighet til igjen (og da kolliderte med Ousland). Det er en dokumentarfilm om en nepalesisk bærer som må frakte et Cola-kjøpeskap fra et lite sted høyt i Himalaya ned til en større by for å få fikset den. En film jeg likte godt.
Jeg fikk ellers med meg The North Cape, Se Norge og Padletoget fra programmet på lørdag.
Av snakk så kunne jeg høre at det var mange som så fram til den såkalte dunjakkediskoen. Men kjedelig som jeg var så droppet jeg faktisk den, til det var jeg faktisk for trøtt.
Da søndagen kom ble det fort klart at godværet kom en dag for seint, for det var nesten en klar himmel som møtte meg da jeg stakk hodet ut av teltet om morgenen. Jeg starter dagen med ny 'happy camper' frokost før jeg bivåner Solo, en film om Andrew McAuley som la ut fra Australia i kajakk med håp om å bli den første som padlet derfra til New Zealand.
Jeg har god tid før bussene returnerer til Oslo og det betyr god tid for en tur i det flotte været. Jeg bestemmer meg for å gå til Tindeklubbhytta nedenfor Store Skagastølstind, der skal David Durkan holde et foredrag om hvordan planlegge en ekspedisjon. Men, jeg er litt seint ute så det går raskt opp til hytta i Skagadalen, en har jo godt av litt trim. Hytta ligger flott til, tett på den kjente tinden. Det blir et bra foredrag, en anelse kort bare. En skulle gjerne ha kommet litt nærmere inn på enkelte temaer, men det er forståelig at han ikke ville ha rukket alt på den timen han hadde til rådighet. Til foredraget ble det servert High Altitude Punch til de som ville ha, som visstnok skal være en populær drikk blant klatrerne i fjellene i Nepal. Det smakte som litt tynn vannbasert kakao (mulig de var litt sparsommelig på whiskyen).
Fjellfilmfestivalen går mot sin slutt for min del og jeg går tilbake til Turtagrø for å pakke ned teltet. Jeg rekker å få meg en dusj (som var adskillelig varmere enn på lørdag) og noen grillpølser før jeg står pakket og klart til bussen hjem igjen.
Jeg har blitt en erfaring rikere og jeg kommer nok tilbake igjen. Høydepunktene for min del var Everest-foredraget, filmene 'Journey of a Red Fridge', 'Solo' og 'The Sharp End' og selvsagt opplegget totalt sett med stemningen og alt. Så skulle jeg gjerne ha fått med meg Baffin Babes sitt foredrag som sagt, 'From Romania With Love' snowboard-filmen, konserten med Eva & The Heartmaker på Fuglesteg. Og selvsagt Aasheim og Ousland sine foredrag ja. Men man kan ikke få med seg alt dessverre.
Er det noe jeg har å utsette på så er det igrunn at bussene godt kunne ha dratt tidligere fra Oslo på fredagen, vi kom fram litt for seint syntes jeg. Skulle gjerne fått med meg litt mer av programmet fra fredagen og. Ellers så hadde det og vært artig å vært flere som reiste opp, blir mer artig enn å være alene som jeg da (jeg hadde det bra altså). Kan nevnes at jeg faktisk møtte en annen nabo fra oppgangen min her, men fikk ikke snakket så mye med hun.
Jeg er godt fornøyd og kommer igjen. Nå venter bare en lang busstur tilbake til Oslo.
Skagastølstindene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar