Høsttur Nord for Haukeliseter

Jeg befinner meg på Haukeliseter, det føles godt å kjenne den friske fjelluften etter å ha sittet i over 5 timer på en buss. Været er faktisk også ganske bra, i strid med det som er meldt, vær-utsiktene var overskyet og regn. På ryggen har jeg en tung sekk, i retningen jeg skal gå er alt jeg ser bare en bratt bakke. Planen? Om det kan kalles en plan, så var det egentlig bare å få meg en tur i området nord for Haukeliseter med telt. Utover det var tanken å ikke ha noe tidspunkt eller sted å nå, eller å stå tidlig opp. Ja, også fiske litt da.

Utsikt over platået ovenfor Haukeliseter, med Loftsdokktjønn i midten.

Tanken var også å gå mest mulig utenom den t-merkede stien mellom Haukeliseter og Hellevassbu. Men jeg kommer nok ikke helt utenom den, ei heller i starten. Jeg følger stien opp fra Haukeliseter til jeg kommer til nord-siden av Store Venaretjønn, der tar jeg av fra den t-merkede stien og følger en mindre sti i retning vest for Loftsdokktjønnet.
Jeg får en titt på Loftsdokkhytta før jeg begir meg opp i lia opp mot Nupsflotti. Nord-vest for meg ligger Vesle Nup. Bak meg blir utsikten bedre og bedre for hvert steg jeg tar oppover og dette bebudete triste været så jeg aldri noe til. Fjellfølelsen min begynner å sige inn, et godt tegn. Så er det da også veldig fint på platået nord for Haukeliseter og.

Jeg startet å gå litt utpå ettermiddagen, så når jeg passerer Veslenuptjønni så sjekker jeg klokken. På huskelisten står ikke å sette opp teltet når det er mørkt, men jeg har fortsatt god tid så jeg går litt til. Nord-øst nedenfor Veslenuptjønni ligger det et lite tjern, som tilsynelatedende ikke har noe navn i henhold til kartet, som jeg bestemmer meg for å slå opp teltet ved. Jeg finner en flott teltplass i det sør-østlige hjørnet av tjernet. Det er et hyggelig lite tjern med Vesle Nup våkende over meg. Og når jeg slipper å sette opp teltet i regnvær så blir det ekstra bra, skulle det nå begynne å regne er det bare å krype inn i teltet. Tid for å prøve fiskelykken. Og fiskeflaks er vel det jeg trenger hvis jeg skal få fisk i det tjernet, det ligger høyt opp, er grunt og har få tilløp fra andre vann. Jeg fisker likevel.

Teltplassen ved Grøneggi.

Etter en time begynner å horisonten å vise en mørkere farge, så etter å ikke ha fått en eneste fisk (som ventet) er det på tide med å lage seg middag. Ikke akkurat den mest kreative middagen står på menyen, real turmat sin kylling sursøt, men den smaker ikke så verst faktisk. Under middagen titter månen fram under den stille himmelen.

Det mørkner og før jeg kryper inn i min lille hule så kaster jeg et par kast til med fiskestangen, jeg konstaterer at det ikke har blitt tryllet fram noen fler fisk i tjernet mens jeg har spist middag. I teltet nyter jeg en kopp varm te, samt en knert konjakk, i lyset fra lanternen min.

Undertegnede i sin lille hule.

Jeg våkner neste morgen til oppholdsvær etter at det har regnet om nattten. I det jeg holder på å ta slå ned teltet blir jeg vitne til et lite naturdrama, en hauk jager en mindre fugl. Den lille fuglen klarer akkurat å få lande på det lille tjernet, hvor den kan vike unna klørne til hauken ved å dykke ned i vannet. Gjentatte ganger flyr hauken rundt og prøver å fange fuglen, men den lille fuglen klarer å dykke i tide hver gang. Jeg følger dette dramaet litt, men etterhvert så skifter hauken taktikk og velger å iakta den lille fuglen fra kanten på tjernet et lite stykke bortenfor. Ventende på sin sjanse. Når jeg tar en titt senere så er både hauken og den lille fuglen borte. Jeg sier farvel til teltplassen min og setter kurs i retning Sandvatn. Når jeg går nedover lien så ser jeg hauken vokte over det flotte landskapet ovenfor meg. Om hauken fikk fanget den lille fuglen eller ikke får jeg nok aldri vite.

Vannutløp ved Armotvatni.

Nede ved Sandvatn tar jeg innpå en sti (nei, ikke t-merket) og følger den nordover opp langs Bordalen. Rett ovenfor en liten bu må jeg vasse over Mannevassåi som renner ned fra Mannevatn, så jeg er ikke så langt unna den vanlige stien imot Hellevassbu. Det er en hyggelig dal, selv i regnet som kommer etterhvert. Sauesankingen er igang, nedenfor Årmotvatni treffer jeg på et lag som gjeter sauene nedover. Selv har jeg jobbet litt imot dem ved å drive en flokk sauer oppover (de får jo aldri det inn for seg å bare gå til siden, og å gå til siden selv hjelper jo heller ikke). Når jeg kommer til Årmotvatni har det sluttet å regne, jeg går langs vannet på vest-siden. Ser for meg at det er mye mer sjanse for å få fisk i dette vannet. Jeg inntar lunsj der Bora-elven renner ut i nord-siden av vannet. Rekker bare såvidt å bli ferdig før det begynner å regne igjen.

Måne over Holmesjøen.

Ved Midnutvatnet studerer jeg kartet og tenker at jeg ikke må komme for langt opp heller, det er en ting jeg må nå og det er bussen hjem igjen imorgen. Da passer det fint å gå ut dalen jeg går i, så jeg fortsetter fram til Simletindvatnet. Der tar jeg innpå den t-merkede stien og går sørover igjen. Jeg kan denne gang ikke se noen reinsdyr-flokk på Simletind, forrige gang jeg campet nedenfor toppen (ved Sudskar) så var det en hel flokk av reinsdyr på toppen. Flott.

Stien som tar meg over dyredokk og ned mot Holmesjøen har jeg gått flere ganger før. Men denne strekningen liker jeg veldig godt, spesielt rundt Holmesjøen er det virkelig flott. Nedenfor Klingenberg finner jeg teltplass for natten, faktisk på samme sted hvor jeg satte opp teltet mitt første gang jeg var på fjelltur alene for mange år siden. Jeg slapper av en liten stund før jeg igjen prøver fiskelykken igjen. Her burde det være fisk å få, men jeg får ingenting.

Uansett så har jeg lykke med været, det blir en fin kveld selv om det driver inn dramatiske skyer over Nupsegga og er litt surt. Den største bekymringen jeg har er om gassen til stormkjøkkenet holder til å lage middag, men det går bra. Den holder faktisk akkurat til at jeg får kokt meg opp en kopp te til i teltet senere.

Dramatiske skyer over Nupsegga.

Det er lørdag kveld og jeg befinner meg altså alene i et telt på fjellet, en skulle tro en følte seg ensom der oppe. Men jeg koser meg, stille og rolig som jeg har det (og med en konjakk til).
Når jeg senere på natten går ut for å pusse tennene så har det nesten klarnet helt. Det er omtrent ikke en sky på himmelen så jeg bades i lyset fra månen og stjernene. Det er noe smått magisk over fjellet da.

'There's a moon over...'

Neste morgen våkner jeg tidlig, det har regnet litt igjen (det skifter fort på fjellet). Ute er det vakkert når solen er på vei til å stå opp på himmelen, men jeg vil sove litt til før jeg står opp. Frokosten inntas ute i det siste rest av sol forsvinner, men jeg får slått ned teltet og pakket sekken før de gråe skyene med sitt regn legger seg som et slør over himmelen. Dekket av dette sløret tar jeg fatt på stien nedover mot Haukeliseter igjen. Ved sør-vest enden av Mannevatn tar jeg av fra stien og følger en ny sti opp mot Mannevasstjønn. Har alltid hatt lyst til å gå opp til det vannet, men aldri gjort det før nå. Jeg følger denne stien langs vannet og forbi et lite tjern lengre sør, før jeg tar av og følger kanten på kammen i retning øst mot den t-merkede stien igjen. I horisonten kan jeg se veien mot Røldal bukte seg forbi Svelgen.

Lys i mørket.

Siste del av turen bruker jeg på å følge stien ned til Haukeliseter. Det har regnet hovedsaklig hele tiden, men med enkelte opphold og i variabel grad. Nede ved Haukeliseter har jeg god tid til bussen kommer, så jeg får tatt meg en dusj og spist litt mat før jeg vender ryggen til fjellheimen for denne gang. Jeg har hatt en fin tur og fått sett nye områder.