Kuldejakt

Jeg kan ikke huske forrige gang det var så mye snø i julen som det har vært i denne. Det har som regel kommet snø før julen, men den har også like regelmessig regnet bort rett før jul. Så for første gang på lang lang tid trenger vi ikke spille White Christmas med Bing Crosby. Det er meldt sprengkulde i Marka denne siste uken i året, det betyr at snøen blir liggende og det er ypperlige forhold for hovedstadens skiløpere (hvis man ser bort ifra kulden).

I likhet med mange andre, lar jeg meg ikke skremme av termometeret og lar meg lokke ut i Marka som nå ligger under åpen himmel. Fra forrige tur sin svart/hvitt verden ser jeg nå fram til å gå innover løyper som speiler den blå himmelen. Jeg får en forsmak på sollyset når jeg står og venter på t-banen på Østhorn. Vanligvis legger jeg utgangspunktet for turene mine enten fra Hammeren, Skar, Movatn eller Stryken, men velger denne gang autostradaen fra Sognsvann. Det er uansett fine spor opp mot Ullevålseter.

Østhorn stasjon.

Store Åklungen passeres, det glitrer fra snø-krystallene på det islagte vannet, noen har benyttet seg av isen til å ta seg over på den lille øyen i sør-enden av vannet. Jeg velger å gå den lille terreng-løypa som går til Aurtjernet istedet for å gå om Ullevålseter. Her er det litt dypere snø så stavene mine får ikke like godt tak som i de store løype-traseene. I krysset etter Aurtjernet tar jeg traseen som går forbi Bjørnsjøhelvete, sist jeg gikk her kom jeg fra motsatt retning og da gikk sporene gjennom et større hogstfelt. Det gjør de også nå, men nå dekker snøen fint over alt rotet som et hogstfelt etterlater seg. Jeg må ofte stoppe og nyte synet av solen som skinner over det nå åpne landskapet. Men mye varme fra solen er det ikke, det biter litt i kinnene.

Ved krysset ovenfor Aurtjernet.

Denne ruten er egentlig ganske så fin, men den blir litt kjedeligere når den tar inn på strømmast-traseen. Ifølge sidene til Skiforeningen skulle det være preparert over Bjørnsjøen fra denne ruten, det var det imidlertid ikke. Men igrunn så er jeg bare glad for det, jeg er ikke alltid like begeistret for å gå over vann. Blir ofte kjedelig i lengden, og det er et langt strekke fra der disse sporene vanligvis starter og over til Kikutstua. Så da blir det å fortsette under strømmastene. Jeg kommer inn på traseen fra Kobberhaughytta i retning Kikutstua, som er nypreparert. Men jeg skal ikke klage, det har vært fine spor over Bjørnsjøhelvete.

Kikutstua er ikke åpen, så det blir bare en kort pause i selvbetjeningsbua stuet sammen med en del andre. Ferden går videre i retning Fortjern og nok en gang må jeg skifte hansker etter en stund. Iskald på fingrene. Jeg legger ruten opp den bratte bakken opp mot Rådalshøgda og blir belønnet med et fantastisk lys som stråler gjennom de snødekte trærne når sporene flater ut nedenfor toppen. Med snø på trærne, klar blå himmel og lys fra solen som speiler seg i krystallene på trærne blir Marka utrolig vakker. Da gjør det ingenting at jeg er litt sliten (all julematen hjelper ikke på formen).

Bjørnholt.

Flott blir det også når jeg går oppover traseen som går forbi Rypetjernet og Mysublanda, mange postkort-motiv på turen i slikt vær. Så bærer det nedover igjen mot Skjersjøen og sporene ned mot Hammeren. Helt ned til Hammeren skal jeg dog ikke, jeg vil tilbake til Sognsvann for å ta t-banen ned igjen, så da blir det løypa mellom Hammeren og Sognsvann forbi Blanksjø på meg. Tilbake på Sognsvann rekker jeg akkurat t-banen, men stripper ikke og tar på tørre klær får jeg går av på Tåsen.

Vakkert ved Rådalshøgda.

Det var bare vakkert i Marka idag, men litt kulde fant en også.