I vente av vinteren

Nå skulle jeg egentlig fått gått meg en tur på ski, men vinteren lar vente på seg i de nærmeste områdene for at jeg kan få gjort det. Ikke det at det ikke finnes snø, for det gjør det, men det som ligger er dessverre ikke godt nok til å kunne gå på ski på. Så en får ta til takke med å gå til fots uten ski under, ut må jeg nemlig.

Jeg har ingen reell plan for turen, men legger ut fra Skar øverst i Maridalen. Når jeg går ut av bussen og gjør meg klar til å gå blir jeg møtt av en mann som forteller meg at det er holke hele veien opp til Øyungen og jeg ikke burde gå uten å ha brodder. Selv på stien som jeg har tenkt, for der kan det være glatte røtter. Takk, da har jeg lært noe idag og.

Jeg tar stien som går opp mot Øyungen, det er noe is som ventet. Det går utmerket, selv uten brodder. Det blir etterhvert mer snø, men veldig tørr, så det knaser under føttene når jeg går. Istedet for å gå opp til Øyungen tar jeg stien i retning Fagervann og Kamphaug. Her har det gått folk før, det er tydelige spor i snøen langs den blå-merkede stien.

Fagervann.

Fagervann er dekket av is, men jeg ville ikke tatt sjansen på å gå på den. Det ligger en fredfull stemning over vannet. Her ser jeg at de fleste som har gått på stien kommer fra stien som kommer sør fra langs øst-siden av vannet. I retning Kamphaug som jeg tar, har snøen dekket over sporene til folk som har gått der. Det har ikke snødd idag, så det er nok noen dager siden noen gikk den stien.

Kamphaug.

Ved Kamphaug tar jeg stien som går nordover i retning Rottungen. Solen er nå sakte på vei ned og himmelen får et mer rødslig preg over seg. Jeg liker ruten ned fra Kamphaug til Rottungen, med unntak av en liten del som går gjennom et hogstområde.

Jeg spiser litt mat og drikker litt te i skumringen ved Rottungen. I en hytte på øst-siden av vannet lyser det varmt i vinduene mens det ryker fra pipen. Vannet er dekket av is og jeg tenker at kanskje om ikke så alt for lenge kan jeg gli over vannet på ski.

Rypetjernet.

Kursen settes hjemover, denne gang på marka-veiene ned forbi Skjærsjøen og opp i retning Ullevålseter. Dit skal jeg ikke, så i lyset fra lysløypa tar jeg autostradaen ned mot Sognsvann. Her er det faktisk en del snø og det har faktisk gått folk på ski her. Men noe godt føre kan det ikke være og ikke finnes det spor ennå. En må fortsatt litt høyere for å finne gode forhold.