For å få bukt med mine frustrasjoner legger jeg turen til den sydlige delen av Romeriksåsen og to kjentmannsmerke-poster der. Etter en busstur opp fra Oslo starter jeg i regnværet opp fra Glitre i Hakadal. Det er fortsatt enkelte flekker med snø på Varingskollen, og vi snakker nesten midt i juni.
Kloppe over Smalgjermenningen.
Stien bukter seg lett oppover lien langsmed Djupdalen. Utsikten er gjemt bak et slør av regn og lavt skydekke, og man går litt skjult av skogen i starten. Men når jeg kommer til Gjermenningsvannene viser området seg fra sin vakre side, her er det et mer åpent og hyggelig terreng. Stien krysser Smalgjermenningen på en oppbygd kloppe (nesten bru) før den fortsetter langs østsiden av vannet. Det er fint rundt vannet og jeg ser to hyggelige hytter på den ene siden, om ikke på feil side i henhold til kveldssolen. Lengre nede må jeg krysse nok en bro over en elv, det skal vise seg å bli en del av dem i løpet av turen. For ikke å nevne alle kloppene.
Det er anlagt bru for å komme seg tørrskodd over Myrgruvefossen.
Jeg vandrer videre, det regner ustanselig og stien er våt og til tider gjørmete. Når jeg ankommer sydspissen av Gjerdrumsgjermenningen finner jeg en post fra forrige kjentmannsmerke-hefte, som omhandler nettopp dette vannet. Posten skulle vel egentlig ikke stått oppe fortsatt men. Rett ved posten er det satt opp en fin rasteplass, med plass til å kunne sitte både ute og inne. Den er innbydende i dette været, men det er for tidlig å spise lunsj ennå. Til nå har jeg ikke møtt på en eneste vandrer, men rett før jeg kommer til Årstadvangen møtter jeg på en enslig løper. Årstadvangen er merket av som serveringssted på kartet, men det må ha vært en stund siden, stengt er det der uansett.
Det har lettet litt da jeg krysser Myrgruvefossen, som er første post for dagen. Her er det og bygget opp et bro-system for å ta vandrere over elven. Det var fra denne fossen at kraften til 'Konsta på Gjerdrum' kom fra, dette var en del av et system for å tømme Dalsgruva ved Gruvebakken for vann. Hele innretningen besto av vannhjul, stangelt og pumpeverk. Vannhjulet befant seg der posten ligger og fundamentet til dette kan man fortsatt se. Været har lettet litt og jeg benytter anledningen til å innta lunsj på oversiden av fossen.
Myrgruvefossen.
Det er lett å merke at denne marka ikke ligger langt unna Gardermoen, det er en nesten konstant brumling fra himmelen mens jeg går. I dette gråe været er det og nesten lett å mistenke det som torden. Regnet fører til våte stier, så det er godt jeg har gode sko på beina. Ved Buvannet er vannstanden så høy at en del av stien der nok før har gått på tørrmark, er det nå vann. Jeg må og gå over en kloppe/bro som ligger løs i vannet og gynger frem og tilbake når jeg går over den. Litt balanse kunst, men jeg faller ikke ut i vannet. Jevnt over ble den en god del balansering på våte og glatte trestokker over myr og vann. Men etter å ha passet dammen ved Henivangen og etter et stykke gjennom skogen, bringer ruten meg inn på en skogsvei.
Vesle Askvangen.
Denne skogsveien følger jeg helt til Ringdalskoia, med en del flotte myrområder på hver sin side av veien. Ringdalskoia er like låst som Årstadvangen, men ser ut til å være mer i bruk. Jeg er nå rett ved andre post for dagen, hvor jeg må begi meg opp i høyden. Ikke det beste valg av dag til å ta en post som er valgt på grunn av sin utsikt, men postene lå i så grei avstand til hverandre. På vei opp mot Klintehøgda tar jeg sjansen på en sti, hvor tanken er å ta av når jeg kommer til et passende sted for å orientere meg fram til posten. Planen følges, men der jeg står godt vel med en bakke nedover syd for meg og nesten det samme på hver kant er det ingen post.
Det betyr at jeg nok må lengre opp, til slutt finner jeg posten som befant seg litt mer til øst og høyere opp fra der jeg sto. Herfra er det fin utsikt, og det er nok enda mer flott når ikke mørke skyer dekker horisonten. Jeg bivåner den mørke utsikten med en kopp te før jeg setter ferden nedover igjen. Det viser seg at stien jeg opprinnelig gikk på går helt opp til høgda. Gøyere å finne fram selv.
Helt syd på Klintehøgda 332.
Tilbake går ruten om Busterudvangen, nok et stengt sted markert som serveringssted på kartet. Og hvis noen lurer på hvor noen av ballongene som fyker til værs på 17. mai havner, så kan jeg fortelle at en god del av dem havner i marka. Jeg plukker med meg nok et eksemplar på vei ned. Jeg tenker å gå ned til Rotnes i Nittedal for å ta bussen hjem igjen, bommer jeg kan jeg prøve toget. Og her må jeg komme med et lite forbedringspotensial til de som markerer stiene i dette området. På et tidspunkt begynner det å gå blå-merkete stier på kryss og tvers, alle uten skilt som viser hvor stiene fører til (eller er jeg blind?). Og på kartet mitt er det bare markert en sti. Forvirrende. Valgene tas ved bruk av kompasset. Glad finner jeg ut at jeg har valgt rett og jeg ankommer busstoppen kort tid før bussen tilbake til Oslo kommer. Jevnt over regn hele turen, jeg er likevel godt fornøyd med en fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar