Skjulte skatter i Marka: Det tyske flyvraket i Hansakollen

Etter å ha hørt om flyvraket i Hansakollen en god stund setter jeg meg til slutt fore å finne dette vraket av et tysk Dornier DO17 fly. Noe som kan kalles for en skjult skatt i Marka, selv om det tidligere har vært en kjentmannspost. Under dekke av et flott sommervær ligger alt til rette for en flott tur i tillegg.

Hvor selve vraket befinner seg har jeg ikke funnet noen gode forklaringer på, og noen søk på nettet ga ikke noen direkte svar. Til slutt finner jeg noen som har postet kart-posisjonen til vraket: 32 V 599875 6657651, og ved hjelp av det kan jeg nogenlunde pin-pointe hvor vraket skal ligge. Men hvor stien dit går fra har jeg ikke funnet. Planen min er ihvertfall å gå fra Maridalen over Vaggesteinåsen og ta meg opp mot Hansakollen fra den blå-merkete stien som går rett sør for kollen.

Rødlige skyer driver inn over Maridalsalpene.

Så da sitter jeg der på rute 51 opp Maridalen og tenker at det egentlig var ganske så behagelig bare å sitte på bussen. Å kunne slapp av samtidig som man beveger seg fremover. Jeg går likevel av ved Vaggestein, nord for meg ligger Maridalsalpene sine trygge åsyn. Rart å tenke på dramatikken som utfoldt seg der oppe for 68 år siden.

Det er lite som minner om den dramatikken nå, her ligger spenningen mest rundt om jeg finner vraket eller ikke. Jeg skal ikke holde på spenningen lenge, og røpe at jeg til slutt befinner meg der hvor de godt bevarte delene av vraket ligger. Siden jeg selv savnet en god forklaring på hvor vraket lå, skal jeg prøve å gi en selv her (selv om det jo unektelig er mer fornøyelig å finne fram uten en beskrivelse).

Restene av Dornier DO17 flyet.

Stien opp til flyvraket starter ved en informasjons-tavle som ligger ved den blå-merkete stien mellom Sørbråtan og Tømte/Mellomkollen. Dit kan man komme seg fra enten Skar, Vaggestein, Mobekken eller fra Sørbråtan. Informasjons-tavlen finner du ved å gå til den nordlige delen av den andre svingen hvis du går fra krysset hvor stiene fra Tømte, Mobekken og Sørbråtan møtes, og i retning Sørbråtan. På informasjons-tavlen er det og et kart hvor flyvraket er merket av og en sti dit, kartet er dessverre ikke til mye hjelp. Hovedsaklig siden det flere stier som går litt på kryss og tvers oppe i kollen.

Fra informasjons-tavlen følg stien som starter bak den, denne skal du følge til du kommer til en markant sti/kjerrevei som krysser stien. Du skal ikke ta inn på kjerreveien, men krysse den og fortsette på stien rett fram. Har du gått rett skal du komme til ett nytt stikryss, der det kommer en sti inn fra vest. Du skal nå befinne deg rett nedenfor noen skrenter og en ganske så tøff eventyraktig skog. Ta inn på stien og gå til høyre, du beveger deg nå dypere inn i et eventyrrike. Flott og vilt er det. Ved neste stikryss valgte jeg å holde meg til venstre, men her lurer jeg på om begge valgene fører til flyvraket. Uansett har du gått rett skal du etterhvert passere en liten myr, da nærmer du deg vraket. Litt til og du finner stedet der tre tyskere mistet livet under den andre verdenskrigen. Et lite stykke historie på en bortgjemt plass.

Det er flott vær og nesten ingen skyer til å skygge for solen, men her stenges solen ute av den ruvende kollen vest for meg og de mørke tretoppene som strekker seg mot himmelen. Det er mosegrønt på bakken og en nesten forventer at tusser og troll kommer luskende ut fra krinker og kroker i underskogen. Vraket er som sagt rimelig godt bevart, dette er verdifulle minner og det er viktig at man lar restene være i fred og ikke tar med seg deler av det hjem. Motoren til flyet skal også ligge ikke så langt unna vraket.

Et lite stykke historie på et bortgjemt sted.

Fornøyd med å ha funnet fram begir jeg meg ut av mørket og ut i lyset, finner meg et flott utsiktspunkt med utsikt over Sørbråtan, Movatn og Lillomarka i bakgrunnen. Etter endt planewreckspotting er det godt med litt mat.

Utsikt fra Gaupekollen.

På nedturen tar jeg inn på kjerreveien som jeg krysset tidligere, nysgjerrig på hvor den leder hen og med håp om å få litt utsikt i det flotte lyset. Det er faktisk en flott kjerrevei som tar en opp i terrenget. Solen lager et lysspill gjennom grenene og veien byr på flere avstikkere for å kunne nyte flotte panoramaer over Maridalen og videre. Turen blir kronet når jeg befinner meg på et flott utsiktspunkt på Gaupekollen, som jeg har beveget meg over på. I horisonten ser jeg Tryvannstårnet og Telenor-masten i det fjerne.

Et hyggelig lite tjern mellom kollene.

Jeg har forlengst forlatt kjerreveien, den hadde sakte, men sikkert gått over til å bli en sti. Uvisst hvor stien faktisk går fortsetter jeg min ekspedisjon i Maridalsalpene. Det er uansett ikke vanskelig å forstå at dette er et naturreservat, og samtidig hvor viktig det er å verne om området. Ta en tur dit og du vil forstå det. Etter flere stivalg befinner jeg meg til slutt tilbake på kjente trakter, der jeg står på Mellomkollen. Det føles som jeg har vandret gjennom en fordums krok hvor tiden har stått stille. Tiden den går likevel fremover og det er på tide å komme seg hjemover, jeg har en moderne hestekjerre å nå.

Når jeg til slutt står ved buss holdeplassen og speider tilbake har været skiftet og et skylag dekker et grått pledd over meg. Kollene forsvinner nesten i det lave skylaget. Og med det forlater jeg turen, en natur opplevelse rikere.

Stemningsbilde fra Maridalsalpene.