Kjentmannsmerket: Bremsrud og Donsbautaen Speiderstøtta Ved Hauktjern og Igletjern, Ett Av Mange I Østmarka

Igletjern, bare navnet gir en lyst til å hoppe uti vannet med en gang. Spesielt med tanke på været, som er pent for en gangs skyld. Ikke vært mye håp der i gården i det siste, syndeflod og greier. Bra tegn at det kanskje gir seg i Pinsen da, selv om det ikke så slik ut i starten.

Pinseaften var en grå affære, det ble likevel en fin tur ut av det. I et bløtt Nordmarka var det godt å slappe av inne på Kobberhaughytta med vaffel og noe varmt å drikke. Et gjensyn med hengebroen over Helvete ble det også. 1. Pinsedag var det væromslag og da var ikke jeg sen om å be, i det flotte været måtte jeg ut og sykle. Det ble en flott tur nesten ned til Stryken og Gjerdingen, før jeg fikk en lang og god pause ved Store Daltjuven før jeg syklet hjemover igjen. Men det er ikke de to turene jeg har tenkt å snakke om nå.

Bremsrud.

Så tilbake til Igletjern. Vent, vi går litt lengre tilbake enn det. Til Skullerud, hvor det er at vår historie starter, idet jeg går av t-banen i det fine været 2. Pinsedag. Selv om de første koordinatene på kartet peker på Bremsrud ved Nøklevann er det ikke dit jeg har tenkt meg i starten. Jeg liker jo å gå, så derfor bruker jeg litt mer energi ved å legge ruten om Skullerudåsen. Fortvil ikke, kjære leser, for etter min lille tur opp åsen befinner jeg meg ved nevnte koordinater.

Bremsrud er nok mest kjent for å være en raste- og badeplass ved Nøklevann for de som er kjent i Østmarka (jeg er ikke en av dem). Så hvorfor sette opp en kjentmannspost ved en badeplass? Vel, posten står ikke ved badeplassen, den står ved en rørgate lengre opp i lia. Denne rørgaten ble brukt til å frakte vann fra Elvåga og ned til Nøklevann. Det er forøvrig ikke noe i veien for at kjentmannsjegerne tar seg en dukkert nede ved badeplassen etter å ha funnet posten.

Donsbautaen speiderstøtta ved Hauktjern.

På vei til neste post er ikke søndagsfølelsen langt unna der jeg går ved siden av Nøklevann i retning Hauktjern, med alle barnevognene og alt (forøvrig ingen ting i veien med det). Ved Hauktjern står det en bauta til ære for dannelsen av Norges første speidertropp, som ble startet av Christian Dons, derav navnet - Donsbautaen. Det minner meg på at det er lenge siden jeg selv var i speideren, men speiderhilsenen den husker jeg fortsatt.

Igletjern, ett av mange i Østmarka.

Ved Hauktjern sto det også et skilt om Hauktjernskløftene og at det var farlig terreng. Og større invitasjon enn det trenger man jo ikke, for da bare må man gå og se. Jeg går nok likevel ikke langt nok inn til å se det farlige terrenget, så da får jeg ha det til gode en senere gang. Jeg måtte da gå i feil retning, så jeg snur og tar turen over Lille Haukåsen istedet. Det er ikke et farlig terreng, selv om den rypen som flyktet fra meg der nok så meg som farlig (kanskje den kunne lukte at jeg nylig har tatt jegerprøven).

Skyttenbruen. Bruer er det overalt, også i marka. Denne er fin å gå på hvis du skal krysse Elvåga.

Det blir en kort pause på Mariholtet før jeg befinner meg ved det lille tjernet med det innbydende navnet. Igletjern, bare navnet gir en lyst til å hoppe uti vannet med en gang. Synd da at det er drikkevannsrestriksjoner her, så om det er igler eller ikke i vannet, bade kan man ikke. Siste post på planen, dette tjernet som først nesten opphørte. Så ble det bygget en liten dam her og tjernet steg opp og frem fra glemselen igjen. Jeg tar meg en lengre pause her på en knaus på østsiden av tjernet.

Ferdig med de obligatoriske punktene på programmet setter jeg kursen hjemover. Men jeg liker jo å gå, så derfor bruker jeg litt mer energi på å legge ruten om Nord-Elvåga. Jeg går over demningen ved Mariholtet og tar veien og stien på østsiden ned til Pettersbråtan, før jeg går over Skyttenbrua. Resten er en tur som tar meg tilbake til Skullerud og hjem igjen.

Igletjern sett gjennom solbrillene.