Kjentmannsmerket: Vettakollen 378

Fint vær, men i horisonten er det likevel en mørk skygge som strekker seg mot meg. Den skyggen skal vise seg å aldri true meg, som er på en liten tur på en ettermiddag. Turen gikk opp til en av de stedene med best utsikt over Oslo, nemlig Vettakollen.

Vettakollen 378.

Og hva mer passende da, enn å starte fra Vettakollen t-bane stasjon. Det betyr og at det ikke er lange biten å gå før en er på toppen og kan nyte utsikten. Fin utsikt over nye Holmenkollen er det også. Fra der jeg står kan jeg se noen som trener på hopping i Midtstubakken, jeg hører lyden av skiene på vei ned plastbelegget (?). En skjønner hvorfor man plasserte en varde (vete) på denne toppen i gamle tider.

Fuglemyra.

Mye tyder på at det regner i Bærum, det er mørkere i den retningen med det grå sløret ned fra himmelen som indikerer regn. Jeg blir spart og etter en pause på toppen fortsetter jeg videre i retning Fuglemyra. Fra myra ned stien som fører til Båntjern (det går en skitrasé der om vinteren). Så den lille biten bort til Sognsvann og snipp, snapp, snute så var denne turen ute.

Båntjern.