Med dette programmet ønsket TIFF å gi litt bakgrunn og innsikt i de arabiske landene i kjølvannet av 'den arabiske våren'.
Son Of Babylon av Mohamed Al-Daradji setter søkelyset på forsvunne mennesker i Irak etter Saddams fall. 12 år gamle Ahmed reiser sammen med sin bestemor for å finne faren sin som forsvant da han kjempet som soldat under Gulfkrigen. En veldig bra film om de dessverre alt for triste realitetene som eksisterer i krigsherjede land. Flott foto og nerve. Mer lystig var Microphone av Ahmad Abdalla, om undergrunnsscenen i Egypt. Om skatere, filmskapere, kunstnere, hip-hop'ere, graffitiartister. En fin og artig film, men hovedpersonens kjærlighetshistorie brøt med resten av historien. En film som ikke like mye gjorde det store inntrykket var On The Edge av Leila Kilani. Grei, men ikke noe mer.
Son Of Babylon.
I spenn: Europa:
I dette programmet ville TIFF sette søkelys på innvandring til og integrering i Europa. Programmet inneholdt tre tidligere utgitte filmer og to nye filmer, hvorav Play av Ruben Östlund stakk av med publikumsprisen og Den norske fredsfilmprisen. Jeg fikk derimoet ikke med meg noen av filmene fra dette programmet.
Retrospektiv - Olivier Assayas:
Årets retrospektiv-program var viet Olivier Assayas. En regissør som kanskje ikke er viden kjent for de fleste. Stikkordet for de utvalgte filmene fra hans filmografi var musikk. Jeg valgte meg ut Demonlover av filmene hans på programmet, en sær, suggerende og spennende film om industrispionasje. Musikksporet av Sonic Youth oppbygget den hypnotiske stemningen i filmen. Dog noe lang.
Microphone.
Kritikeruka:
Kritikeruka er et program hvor det er kjente kritikere fra innland og utland som får velge en film som blir vist på festivalen. Felles for filmene er at filmene ikke har vært vist på på norske kinoer, men er personlig valgt av kritikeren uten innblanding.
Det var fra dette programmet en av filmene jeg var mest spent på befant seg, nemlig Cave Of Forgotten Dreams av Werner Herzog. En 3d-dokumentar om et hulesystem som har fått stått urørt og beskyttet, og dermed nesten inntakt i sin helhet. Vakkert og fascinerende. Men noen av 3d-bildene var da litt rare? 3 Backyards av Eric Mendelsohn føyer seg inn i rekken av type flettverksfilmer. Denne var fin, men noe uinterresant. Noe enerverende musikk.
Siste film jeg lot meg overtale til å se av en kritiker var Avé. Denne filmen av Konstantin Bojanov var en god road movie fra Bulgaria. Solid håndverk om to unge mennesker som møter hverandre mens de prøver å få haik til hver sin destinasjon.
Red westerns:
Western filmer er kjent for de fleste, begrepet Red westerns er benyttet om western filmer laget i østblokkland (noen ville vel kalt dem for easterns). Av dette programmet fikk jeg dessverre ikke med meg noen filmer.
Scabbard Samurai.
Overdrive:
Filmer utover det vanlige er stikkordet for dette programmet. Her tar ting gjerne litt av, både morsomt, tøft, sykt og spennende. Scabbard Samurai av Hitoshi Matsumoto tar for seg en samurai uten sverd som blir tvunget til å få en liten prins til å le. Ler ikke prinsen blir samuraien henrettet og vi følger hans utallige håpløse forsøk. Til tider rimelig morsomt.
Attack The Block er en annen take på alien invation filmene. Joe Cornish sin film bringer romvesenene til en ghetto i London. Morsom, men ingen stor film. Vi har vel alle våre minner om håpløse situasjoner på en flyplass eller et fly. Low Cost av Maurice Barthélémy presenterer seerne for karakterer man gjenkjenner i denne farsen om en gjeng med flypassasjer som kaprer flyet de sitter i for å kunne komme hjem. Som med Attack The Block, morsom men ingen stor film.
The Zone.
Spesialvisninger:
Dette er spesielle visninger litt utenom det vanlige og som viser gjerne bare en gang. Visningene varierer fra stumfilmkonsert til visninger på snøkino.
The Pretending Lovers av Liu Fendou er en kinesisk film delvis spilt inn i Norge og Tromsø, via et samarbeid med Filmcamp i nord. Lettere humørfylt, uten de store vyene.
Jeg har lenge vært fascinert av området rundt Tsjernobyl, og da spesielt Pripyat. Festivalen satte opp en visning av The Zone, en internett dokumentar av Guillaume Herbaut & Bruno Masi. Selve dokumentaren er veldig interessant, men fremvisningen ble noe kort og presentert litt for vagt. Fortsatt i Russland, men milevis fra det radioaktive området lengre sør ligger Murmansk. Svetlana Bokova & Valerij Gavel har laget en dokumentar om denne byen, som er den største byen nord for polarsirkelen. Historiske klipp og bilder fram til datiden ga en fin dokumentar om denne byen i vår store nabo i nord.
En Katt I Paris.
Den siste filmen jeg fikk med meg på festivalen var En Katt I Paris av Alain Gagnol & Jean-Loup Felicioli, en fransk animasjonsfilm. Fin film, men nok for de minste. Oversiktsbildene over Paris var vakre.
I år ble det mye jevnt over kvaliteten på filmene jeg fikk med meg. Ikke mange av de virkelig store høydepunktene, men jevnt over godt. Fornøyd med festivalen uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar