Utsikt fra Kikuttoppen.
Fra Movatn gikk det oppover og oppover, og så suste man over Trehørningen og Helgeren før man ankom en tettpakket Kikutstue. Fra der startet man på første 'topp', Kikuttoppen. Som jo ikke er så veldig høy, men siden alt annet er så flatt så ser man jo bra uansett. På Bjørnsjøen går det skiløpere på tvers av vannet til og fra Kikutstua, fra her oppe ser de ut som en flokk med maur på vandring.
På vei ned fra Kikuttoppen.
Opp mot Heikampen kunne man se hva som ville møte en på vei ned igjen, hardpakket snø og is i trange og bratte spor. Utsikten derimot er upåklagelig, denne gang åpner landskapet seg mot vest. Tar seg tid til å nyte synet og få en liten pust i bakken før man setter fart på nedfarten. Som byr på nok problemer, full guffe over nesten is og lite muligheter til å bremse kontrollerbart. Nede ved Finnerud er all smørning skrubbet av.
Utsikt fra Heikampen.
På t-banen ned fra Frognerseteren går solen ned bak åsene i vest og bader denne åssiden i lys. Men det er nok i den retningen solen går ned nå jeg bør dra for en ekte topptur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar