Drivende skyer over Magomadas, vi er spente på om været vil være det samme der vi har tenkt å gå på tur.
Oppe på Golgo-platået parkerer vi bilen ved en bar ute i ødemarken for så og sette ut til fots på en sti som skal føre oss til Cala Goloritze. Etter å ha gått litt opp i starten kan vi speide utover havet, langt nede ved sjøen kan vi se et spir stikke opp. Det er dit vi har tenkt å gå, til stranden som kalles for Cala Goloritze og som skal være av det ekstremt naturskjønne slaget. Bare det å se utover Golgo-platået herfra er nydelig.
Utsikt ned mot Cala Goloritze fra Altopiano del Golgo.
Jentene holder åpningen mellom klippene åpent for meg.
Nedover mot stranden går det forbi små gjeterhuler og dyre-skjul, klipper og trær. Stien bukter seg frem og tilbake og bak oss blir avstanden større. Snart troner det lille spiret vi så høyt oppe fra nå høyt over oss. Dette spiret er et populært klatremål og danner omtrent inngangsporten til Cala Goloritze. For nå glitrer det ifra det azur-blå vannet nedenfor oss. Vi går ned noen trappetrinn av tre og så står vi på de hvite og runde steinene på stranden. Det er helt nydelig her og ytterst eksotisk med det klare blå vannet mot de hvite steinene på stranden.
Hvite steiner, blått hav. Nydelig.
Jeg og Alessandra på Cala Goloritze.
Stranden er et populært reisemål, så vi er ikke alene på stranden selv om man må gå et lite stykke for å komme til den. Fra her nede kan vi se at det blåser en god del på platået vi kom ned fra, mens det er omtrent vindstille her nede. Til høyre for stranden kan man se den karakteristiske klippen som strekker seg i en bue over vannet. Skulle vært artig å svømme under den buen, men badebuksen gikk i glemmeboksen gitt. Vannet er friskt.
Spiret som var så lite når vi sto oppe på høylandet og så ned mot stranden troner nå høyt over oss.
Etter å ha gått opp fra Cala Goloritze kjører vi oss en tur rundt i området, vi kjører ned til Pedra Longa hvor en kjent rute starter fra. Selvaggio Blu er en fem-seks dagers fjelltur som starter her i Pedra Longa og ender i Cala Luna lengre nord på østkysten av Sardinia. Ruten skal være ganske hard og inneholde flere etapper hvor man må klatre enkelte deler. Vann finnes det ikke på veien, så depoter må enten bli lagt ut på enkelte steder i forkant med båt eller man må bære det man trenger av vann for hele turen på ryggen. Jeg har et stort ønske om å returnere til øya og gå denne ruten, som skal være veldig vakker.
Cala Goloritze.
Man passerer denne klippeformasjonen på vei ned og opp fra Cala Goloritze.
For natten leier vi en hytte på Coop Goloritze og med det er jeg tilbake i køyesenga igjen. Vi spiser middag på stedet og jeg blir pent nødt til å innta en fire-retters middag med typisk Sardinsk mat, god og mett blir jeg (ost, skinke, pasta, biff, salat, frukt og kaker).
Pedra Longa.
Kveldsol og stemning fra Baunei.
Neste morgen og planen er å gå opp på en av klippene høyt over Cala Goloritze, utsikt over sjøen og ned mot stranden er godbiten som henger i tråden foran oss. Det er bare det at vi vet ikke helt hvor stien starter og sti-merking på Sardinia er ikke akkurat som t-merkingen her i Norge, som regel er de ikke merket. Og med det ender vi opp på feil sti. Så når vi til slutt finner den rette stien har vi brukt en god del tid og krefter. Det ble ingen tur ut til utsikten, men det ble en fin liten tur uansett. Og med det tok vi farvel i Baunei med en is før vi kjørte til hvert vårt sitt. Jeg og Alessandra tilbake mot vest, denne gang med solen skinnende over bilen.
Gjeterhytte ovenfor Cala Goloritze.
Utsikt over dalen fra Baunei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar