Utsikt over Cagliari.
Men min knøttlille frykt viser seg å være ubegrunnet, kort tid etterpå kan jeg som velkomstkomité ønske Alessandra velkommen til hennes egen øy. Sent som det har blitt, blir det ikke tid til noe stort program resten av denne Askeonsdagen.
Nuraghe, denne lå rett ved utkanten av Sindia.
Så Skjærstorsdag og planen er å kjøre nordover til Magomadas, der familien til Alessandra har et sommerhus, men før det tar vi en titt på Cagliari.
Et vindu mot Sardinia.
Rett før vi ankommer Magomadas stopper vi for å la meg beskue en av de utallige nuraghene som befinner seg på Sardinia. Det finnes rundt 7000-8000 av dem på øya og de finnes bare her på Sardinia. De kjennetegnes av å være bygget opp av store steiner som danner kuppelformete rom. Man anslår at de fleste ble bygget mellom år 1700 og år 1400 f.Kr. Nuraghen er egentlig stengt, men vi sniker oss inn og klatrer opp på toppen (litt placehacking av den mindre sorten). Med over 3000 år gammel historie under oss kan vi skue utover området rundt Magomadas.
Capo Caccia.
Fra Alghero, hvor det også snakkes baskisk grunnet spanjolenes tid på øya, kan man se ut mot Capo Caccia. En halvøy som ikke rent lite minner om Capo Fisterra i Spania, med et fyrhus ute på tuppen av halvøya og en liten landsby rett før. Bare at på Capo Caccia så står fyrhuset høyt oppe på en klippe og det går rett ned i sjøen derfra. Vi kjøper oss plass på en båt for å ta oss ut dit. Ikke for å besøke fyrhuset, men for å besøke den berømte grotten til Neptun som befinner seg i klippen under Capo Caccia.
Neptuns grotte under Capo Caccia.
Likefullt passerer vi under klippene til Capo Caccia på veien til grotten og ser opp mot fyrhuset som troner over oss. Er det dårlig vær går ikke båten, og det forstår vi når vi skal legge til land. Mens båten beveger seg opp og ned beveger vi oss samtidig over en gangbru som går i takt opp og ned med båten, mye opp og ned på kort avstand. Inne i selve grotten (Grotta di Nettuno) blir vi møtt av et hav av stalagtitter og stalagmitter i alle slags former, godt opplyst av utplasserte lys. Jeg tror jeg kunne skimte et juletre der inne blant dryppsteinsformene.
Dekorerte lys i Alghero for påske-prosjesjonen Langfredag.
Tilbake til Alghero denne langfredagen og som vanlig på Sardinia markeres dette med en prosesjon gjennom byen. Vi finner oss en god plassering i kvelden for å se på prosjesjonen, det syder av folk i byen. Bærende på fakler, kors, Maria-statuer og kister passerer opptoget både syngende og beende forbi oss. Et kor står ved siden av oss og synger. Ikke et lys på veien når vi kjører den mørke strekningen tilbake til Bosa. Men vi kan se lyset fra fyret på Capo Caccia blinke imot oss igjennom natten.
Alessandra ved siden av et Jomfru Maria idol.
På vei ut mot Torre di Columbargia, et tårn spanjolene bygget som forsvarsverk mot maurerne.
Påskeaften spenner vi på oss skoene og går en tur langs kysten til Torre di Columbargia, som ble bygget av spanjolene som forsvar mot maurerne. En fyr hadde visstnok prøvd seg på å klatre opp i tårnet noen år tidligere. Det gikk ikke så bra, det endte med flere benbrudd og et svare strev å få han ut av tårnet. Så ikke klatring på dette tårnet for oss. Flott utsikt over kysten imidlertid. I horisonten kan vi se Torre di Foghe, som vi kjører ut til etter å kommet tilbake fra Columbargia.
Torre di Columbargia.
Ettermiddagen brukes til en tur i Bosa og det fargerike området kalt Sa Costa rundt festningen på toppen av byen. Om kvelden passerer en liten storm over oss, over sjøen blinker det av lyn, vi koser oss inne med lemmene foran vinduene mens vinden uler utenfor.
Utsikt i retning Bosa og Magomadas fra Torre di Columbargia.
1. og 2. påskedag dro vi til Altopiano del Golgo og besøkte Cala Goloritze.
Bosa sett fra elven, med Sa Costa og borgen liggende på åsen voktende over byen.
Tirsdag etter påske og hjemreisen står for døren. Jeg har litt tid før flyet tar av fra Alghero, så vi bruker litt tid på å se litt mer av byen. Men så er ferien min på Sardinia over og jeg sier takk for meg før jeg stiger ombord på Ryanair-flyet til Gøteborg, lite skulle jeg ane at jeg ikke skulle være framme i Oslo før klokken 11 dagen etterpå.
Vandrende blant de fargerike bygningene i delen av Bosa kalt for Sa Costa.
Fra Gøteborg gikk det ikke noe fly, tog eller buss før kl 02:30 om natten (jeg ankom terminalen i 19:30-tiden), men det skulle fint å gå an å kjøpe billetter om bord på bussen fikk jeg høre. Etter et hyggelig møte med Emma, som jeg også møtte på Caminoen, så var det ikke annet å gjøre enn å sette seg ned og vente på bussen. Det ble en lang natt på terminalen, for det viste seg at det ikke var mulig å kjøpe billett på bussen likevel (og vi som lever i informasjonens tidsalder). Og der sto jeg, midt på natten utenfor terminalen i Gøteborg (jeg var forøvrig ikke den eneste som hadde hørt at det gikk an å kjøpe billett på bussen), uten helt å vite hva jeg skulle gjøre av meg. Det ble til at jeg måtte vente til første tog gikk kl 06:39 om morgenen. Så en natt, jeg og uteliggerne omtrent, og en trøtt reise med tog og buss tilbake til Oslo. Rett på jobb, slitsomt (jeg kunne trengt en ferie for å komme meg etter denne ferien).
Bosa.
Et gammelt tårn vokter over kysten og en farm ved kysten mellom Bosa og Alghero.
Nå kan en humre litt over hjemreisen, en liten opplevelse i seg selv. Ellers hadde jeg en flott ferie på Sardinia.
Landskap på vestkysten av Sardinia, langs veien mellom Bosa og Alghero.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar