On a Romenade

Påske i Roma og jeg går all inn som turist. Bare det at førsteinntrykket bråstopper i det jeg realiserer at utsikten fra vinduet på hotellrommet ikke viser et panorama over det antikke Rom, men bøttekottet til hotellet så og si. Vel, det er vel hva man får når man slår av på prisen. Sentralt, i det minste. Gangavstand til alle severdighetene som man må se hvis man skal bli sertifisert turist i Roma.

En engel i solen over Viktor Emanuel II-monumentet.

Utover bøttekottet så er det første som slår meg når jeg ser Roma ikke alle de antikke monumentene, men den heller sinnsvake trafikken. Om nordmenn er født med ski på beina, er folk fra Roma født med bilhorn i hånden. Ikke få ganger jeg tok meg i å måtte holde igjen en latterkule av se syd-europeisk temperament utfolde seg med høylutt tuting.

Colosseum.

Ved Trevifontenten koker det av folk, skulle ikke forundre meg om vannet koker og pakket inn av så mange folk. Det gir ihvertfall de italienske politimennene anledning til å blåse litt i fløytene sine, så blir de fornøyde de og.

Interiør fra Peterskirken.

Slimballen som man kunne kaste på en flate slik at den ble spredt utover, for så å samle seg sammen igjen er utvilsomt årets farsott blant gateselgerne. Ikke et gatehjørne uten en gateselger som ikke hadde en slimball å selge. Om kvelden ble slimballene byttet ut med selvlysende pinner man kunne sende opp i luften med en strikk. Luften var full av dem på alle de populære turistplassene. Hvem trenger fyrverkeri når man har gateselgere.

Etter å ha banet meg vei igjennom horder av ungdomsskoleelever befant jeg meg til slutt oppe på kuppelen på Peterskirken og kunne speide utover Roma og Petersplassen.

Trastevere var forøvrig et hyggelig område jeg tilbragte kveldene i. Der var på en restaurant der jeg nok en gang ble påminnet om hvor liten verden egentlig er. På nabobordet satt familien jeg møtte på Røvollen i Femundsmarka når jeg var på vandring der. Overraskelsen var stor da jeg sa at jeg faktisk gjenkjente dem.

Viktor Emanuel II-monumentet.

Som turist må man like å stå i kø. I kø inn til Colosseum og i kø for å besøke kuppelen på Peterskirken i Vatikanet. Og stå i køen til kuppelen var mer slitsomt enn det å gå alle trappene. Virket som at Roma var et yndet mål for ungdomsskoler i Påsken. Stå i køen var som å befinne seg i sentrum av en saueflokk med adhd. Kuppelen og utsikten var fin den, bare litt ør i hodet av all kjatringen.

Colosseum om natten.

Spansketrappen sydet av folk, så mye at man nesten ikke kunne se trappen for alle menneskene. Gjorde en gateselger forbannet da han forsto at jeg ikke ville betale for det ubrukelige armbåndet jeg gjentatte ganger hadde sagt at jeg ikke ville ha. Mer irriterende å få det av senere.

Castel Sant'Angelo.

Hva mer? Jo, dyr øl, italiensk iskrem, pizza, pasta, vin, mye vandring, fin temperatur, mer tuting og følelsen av å være ganske så liten blant alle de antikke monumentene.

Veteran fra stjernekrigene. Hvis noen lurer på hvor Stormtrooperne endte opp etter krigen, så finner man svaret her. De er i Roma.

Ferdig med Roma, skal bli godt å komme ut av storbyen og til roligere omgivelser. Roma var en flott by, men det er ingen rolig storby. Jeg flyr til Sardinia.