Framme ved Refuge d'Ortu di u Piobbu hadde jeg mye tid til overs før middagen ble servert. Hjemme i Norge hadde jeg på papiret lagt ut en plan om å gå opp til toppen av Monte Corona etter endt første etappe, usikker på om det var en ambisiøs plan eller ikke. Det skulle vise seg at det ikke var å være sliten etter å ha gjennomført første etappe som ville stikke kjepper i hjulene for en topptur. For det var jeg ikke så veldig. Men været.
Refuge d'Ortu di u Piobbu sett fra veien opp til Monte Corona. Fortsatt skyer over landskapet.
Sigende inn fra havet kom skyende drivene og la seg over hytta og landskapet rundt. Toppen forsvant bak et grått teppe, utsiktene til å kunne se noe fra toppen så små ut. Men så er det tiden fram til middag da. Mye tid å slå ihjel. Så jeg bestemmer meg for å prøve likevel. Uansett, bare gå litt oppover og se hvordan forholdene er.
Utsikt fra Monte Corona i retning sør. Spisse fjell danner bildet jeg vil se i de nærmeste dagene.
Jeg forlater hytta og legger i vei gjennom bjørkeskogen ovenfor hytta, ved siden av meg siver det skydotter forbi trærne. De gule bladene en anelse mattere. Stien bukter seg frem og tilbake oppover mot Bocca di Tartagine. Gule merker viser vei blant de gule bladene. Oppe ved Tartagine har skyene oppløst seg selv og solen steker ned på meg. Utsikten brer seg utover, bakover og ned mot hytta jeg har forlatt og over til dalen på den andre siden av åsryggen. En vei bukter seg frem langt der nede.
Opp mot toppen er det enkelt og så på 2144moh kan jeg speide utover landskapet i alle retninger. Et kamera er festet til et solcellepanel, jeg påspanderer det et smil. Nede i dalen kan jeg se hytta med alle teltene som små prikker nedenfor. Calvi igjen i det fjerne, skal ikke bli det siste jeg ser av byen.
Utsikt fra Monte Corona i retning Calvi, hytta ligger nedenfor omtrent midt i bildet.
Men først og fremst ligger spenningen sørover, og hva som venter meg på de nærmeste dagene. Fra her jeg står stikker den ene spissen opp etter den andre, med noen små rygger innimellom. Det er bratt og flott. Jeg kan se Monte Cinto strekke seg mot skyene, forhåpentligvis så står jeg på toppen der om noen dager og kan speide tilbake. Monte Corona er kanskje ikke like spektakulær som andre topper her, men den dannet kronen på verket første dagen.
Monte Corona.
Utsikt mot toppen fra Refuge d'Ortu di u Piobbu. Fjellsiden er grønnkledt inntil den steinkledte toppen bryter seg fram.
Utsikt mot toppen fra Refuge d'Ortu di u Piobbu. Fjellsiden er grønnkledt inntil den steinkledte toppen bryter seg fram.
<- Ortu di u PiobbuCarozzu ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar