Over Skjersjøen dveler det et grått vær.
Turen er stort sett et påskudd for å komme meg ut. Selv om det er et trist høstvær ute (vår føles det ikke som). De tunge skyene ser like triste ut de og av at våren ikke har kommet, selv om det er deres skyld. For å gjøre noe mer nevenyttig på turen slenger jeg inn en kjentmannspost på reiseplanen.
"Solbergfossen i Glomma" - som modell ved Skjersjøelva
For at de skulle klare å bygge en kraftstasjon ved Solbergfossen i Glomma ble det bygget en miniatyrutgave nedenfor Skjersjødammen. Skjersjøelva renner som sagt større enn Glomma. Minikraftstasjonen inneholdt både dam, overløp og kraftstasjon med utløp. Dette for å få svar på flommens gang forbi anlegget. Restene av miniatyren er enkel å finne, det renner fortsatt vann gjennom den.
Fortsatt snø enkelte plasser i marka, men det er generelt førefall over alt.
Skirenn pågår. Snø og skispor er ikke så viktig. For de spesielt interesserte...
Resten av turen dreier seg hovedsaklig om å bevege seg vekk fra kjentmannsposten. I en generell bevegelse mot Kobberhaughytta. Få folk ute, forståelig, eneste lyden man hører er enkelte fugler og gråværets triste tilstedeværelse. Vei i starten så over i det våte element på stiene. Fortsatt snø under trærnes dekke, der det ikke er snø renner det små bekker.
Skjennungsstua ligger godt oppe i det grå sløret.
Etter en pause på Kobberhaughytta går turen ned mot Nordmarkskapellet og over Skjennungsåsen, stille rester av snø langs skogsveiene. Utsikten viser marka under et sørgmodig slør.
Utsikt fra Skjennungsåsen over et regnfullt Nordmarka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar