I Lillomarka mellom dunkle drønn fra himmeldypet

Mørke skyer driver over hovedstaden, dunkle drønn fra himmeldypet. En uke uten relativ mobilitet, overtråkk eller strekk påtvinger ett lett latmannsliv. Med unntak av svømming i Åklungen med himmeldrønnene rasende over seg, eller plasking i vannet til lyden av barnelatter på Ellefen i Nærsnes. Varme dager.

Revtjern.

Solen smyger seg fram igjen, gradestokken beveger seg på nytt oppover, mørket fordrives over Lillomarka. Jeg følger etter, må ut, bare en kort tur. La tankene leve. Ved Solemskogen har solen fulgt etter, mørket er på avmarsj. Stille etter Tors raseri. Langs Revtjern lusker revene skjult i skogen, kvister knekkes. Sinober og Fjellvang puster ut, bare geitene ser meg passere.

Blomster, Lillomarka.

Over Barlindåsen har Tor rykket tilbake til start og ett nytt mørke brer seg i horisonten over hovedstaden. Something wicked this way comes. Det driver over Frognerseteren og tårnene på Tryvann, de får stå i fred. Skyspeil over Maridalsvannet. Noen få dråper henger etter ved Kjelsås, før de skynder seg etter resten av skyene og blir borte igjen.

Something wicked this way comes, utsikt fra Barlindåsen.

Skyspeil, Maridalsvannet.

Mørke skyer i horisonten.