Vær: Fint, vekslende skylag.
Det hviler ikke et like stort historisk sus over det å gå til der Camino Ingles starter, som det å stige i land fra båten etter en lang og hard overfart til Ferrol. Som pilegrimer fra det nordlige Europa burde vi jo ha kommet sjøveien, som de gjorde i gamle dager. Moderne pilegrimer som vi er, ble det istedet fly til A Coruna og buss derfra til Ferrol. Bagasjen vår derimot kom ikke fram og nå står vi klare for den Engelske Veien med nyinnkjøpt utstyr på ryggen. Som nok likevel er mer enn hva pilegrimene som her tok sine første steg på landejorden på vei mot Santiago de Compostela bar med seg.
Kjetil og meg ved havnen i Ferrol, stående ved siden av steinen som markerer starten på Camino Ingles.
At det ikke ble noe av min opprinnelige plan om å gå til herberget i Neda er det unødvendig å si. Siden jeg i utgangspunktet hadde tenkt å starte senere på dagen ville det passe fint med en kortere etappe den første dagen, men idag står jeg og Kjetil ved steinen som markerer starten på Camino Ingles tidlig om morgenen. Vi har mere tid til rådighet da vi har dagen foran oss og vil gå til Pontedeume, omlag tre mil fra Ferrol. Det kribler litt i magen igjen ved å være tilbake på en Camino, minnene sitter dypt i.
Ermita de Santa Maria de Caranza, gresset står høyt rundt det lille kapellet, låst som vanlig og baksiden var fullt av stygge grafitti-signaturer.
Gjennom Ferrol vandrer vi i stille gater. Caminoen bruker en liten stund på å bevege seg ut av byen, men løftet opp av å være tilbake på veien igjen føles ikke vandringen forbi de mer industrielle områdene og kjedelige forstads-bebyggelsene så veldig ille. Fra Ferrol følger ruten Ria de Ferrol oppover, før den snur ved elvemunningen hvor man finner herberget ved Neda og fortsetter videre sørover på østsiden av elven. Her kommer de eneste små stigningene av betydning for dagen, før ruten går ned igjen mot Ria de Ares og Pontedeume.
Trivelig tre-promenade langs stranden etter Santa Maria de Caranza-kirken, vi fulgte denne promenaden, men jeg lurte litt om Caminoen egentlig gikk på veien ovenfor. Det er uansett hyggeligere å gå her.
Siden jeg ennå ikke har gått Camino del Norte føles det fint å gå et godt stykke langs vann for en gangs skyld på en Camino. Rundt det lille kapellet Ermita de Santa Maria de Caranza står gresset høyt, etterpå følger ruten stranden på en trivelig promenade av tre. Så langt har vi ikke sett sporet av noen andre pilegrimer. Kamskjellene og de gule pilene leder oss gjennom utkantstrøk og små grønne lunger. Kjetil mener hans knall gule sekk, blå t-skjorte og blå sko står i stil med de blå og gule fargene på kamskjellene. Vi tar en kaffepause på den første baren vi kommer til etter å ha forlatt Ferrol.
San Martin de Xubia, en kirke fra det 12. århundre. Et fint sted å ta en pause hvis man ønsker eller trenger det. I bakgrunnen på andre siden av elven kan man se Fene, som ruten vil gå gjennom senere.
Etter San Martin de Xubia kirken, for øvrig et fint sted å ta en pause ved hvis man trenger det, går man gjennom den første eukalyptus-skogen på turen. Før man kommer to små dammer, avskilt av en naturlig gangbro som Caminoen krysser over på. Vannet ser ikke innbydende ut. Herfra går vanligvis Caminoen gjennom en park langs elvemunningen fram til herberget i Neda, men nå er det bygningsarbeid der og ruten er lagt om til å gå igjennom Xubia istedet. I Ferrol igår kjøpte vi inn brød, baguetter, spekemat og frukt. Til frokost, og til lunsj idag, som det er tid for når vi er ved herberget i Neda. Utenfor den oransje bygningen er det ett grønt-areal med benker, ett fint sted å slappe av om kvelden på.
Mellom Neda herberget og Neda landsbyen går Camino Ingles gjennom et lite naturreservat hvor ruten går på en plankegang.
Til nå har det vært en grei vandring, hvor det beste har vært å føle at man er i gang, selv om det har vært enkelte trivelige deler av ruten. Fra herberget i Neda (som jo ligger nærmere Xubia enn selve Neda egentlig) promenerer vi langs vannet først, før vi kommer til en plankegang som går gjennom et lite naturreservat. Det er tidlig på sommeren, men like fullt er det lite vann i det lille våtmarksområdet, og luften har en ørliten foreldet lukt. Selve Neda er en trivelig liten landsby med trange gater, vi får et stempel i pilegrimspasset vårt av det lokale politiet.
Camino veimerke i fortauet i Neda.
Fra Neda begynner vi så sakte på den første stigningen for dagen, på veien opp kan vi se over elven og til bygningene til Ferrol på den andre siden. Det har blitt varmere og i Fene stopper vi for en cerveza på en lokal bar som vi finner rett ved der Caminoen krysser hovedgaten. Etter kommer en ny og lett stigning opp mot Poligono Industrial Vilar do Colo. På toppen passerer vi forbi nevnte industripark, men veien opp gikk gjennom de lengste skogspartiene på ruten så langt, selv om motorveien ikke ligger langt unna.
Før Cabanas kan vi se husene i Pontedeume på andre siden av Rio de Ares. Caminoen går langs Magdalena-stranden (Praia de Magdalena), noe som lokker Kjetil ut i vannet. Det frister meg og, men akkurat nå føler jeg bare for å sitte rolig på stranden og nyte været. Etter å ha krysset broen over Eume-elven, som er opphavet til navnet på byen, er vi framme i Pontedeume.
Neda, en trivelig landsby med trange gater som ruten går gjennom.
Når vi kommer har ikke herberget åpnet ennå, det ser noe slitt ut, utenfor er det ingen sekker å se. Vi ringer og får vite at de kommer og åpner om ikke lenge, vi setter oss på en av benkene utenfor. Kjetil lufter idèen om å gå videre til Mino, 10 kilometer til. Underveis har vi ikke sett eller møtt på noen andre pilegrimer, men mens vi sitter utenfor herberget dukker den første vi ser for dagen opp. Av alle ting, så er det en norsk dame, selv om hun bor i Kanada. Vi blir de eneste som overnatter på herberget, det er ikke stort, men det er rent og greit inni.
Etter Fene går ruten gjennom de lengste skogspartiene for dagen, hvor luften dufter friskt fra eukalyptus trærne.
At vi valgte å bli er jeg glad for, Pontedeume er en hyggelig liten by med koselige trange gater som går opp i åsen ovenfor. Om noen dager skal det være en middelalder-festival her og det er hengt opp vimpler, bannere og flagg med middelalder-motiver på. Sammen med Solvor går vi en liten runde før vi finner oss et sted å spise. Plassen er hyggelig, men maten er ikke den mest kulinariske jeg har smakt, selv om den var grei nok. Etter en liten runde i byen igjen om kvelden, kommer vi tilbake til herberget, hvor det øves til festivalen med sang og musikk. Kveldsunderholdning, mens skyer sakte siver inn over himmelen.
Over broen til Pontedeume, pilegrims-herberget til høyre i bildet nedenfor Torreon dos Andrade som er alt som er igjen av det visstnok storslagne Pazo dos Condes fra det 14. århundre.
Fornøyd med den første dagen på Camino Ingles er jeg spent på fortsettelsen. Vandringen fra Ferrol var stort sett hyggelig, med en grei nok blanding av asfalt versus grusveier og stier. Jeg er overrasket over hvor få pilegrimer vi har møtt, på herberget er vi bare tre stykker, og hadde forventet å møte flere.
I Pontedeume, en liten plass blant de små trange gatene. Vimpler, bannere og flagg for den kommende middelalder-festivalen blafrer i vinden.
Betanzos ->
Veldig fine bilder og kommentarer!
SvarSlett