Kjentmannsmerket: Skibet, Den Sydligste Delen Av Odden, Nord I Nordre Heggelivann

Dette var ikke planen, det var ikke her jeg skulle være på denne søndagen. Jeg skulle på dette tidspunktet, som er omtrent kl 13, egentlig vært helt nord i Nordmarka og løpt. Etter at gårsdagens plan ikke ble noe av, tenkte jeg å prøve på nytt idag. I morges våknet jeg til alarmen som ringte og følte meg ikke klar for å stå opp så tidlig, så slukøret gikk planene i vasken nok engang.

På vei opp mot Smedmyrkoia fra Skansebakken, utsikt opp mot Otertjernåsene.

Da ble det løping i Krokskogen istedet. I et vær som gikk totalt i oppløsning, fra å være grå og sure skyer som lukket seg over en om morgenen, til blå himmel og en ganske så varm sol iblant. Og det blir man jo ikke sur av. Noen skyer var det likevel på himmelen, men vi glemmer dem. Deltagerne i Marka24 har nok nå forlengst forlatt Nordmarka og Krokskogene, og pleier sine slitne bein hjemme.

Opp fra Smedmyrkoia, skogsbilveien kan sees nedenfor. Ovenfor skogsbilveien kan Hornet sees, det peker seg ut som et turmål, tror det er bra utsikt fra klippene der.

Gjennom Kjagdalen på veldig vått føre, her går skisporene om vinteren, det går ett tråkk langsmed sporene, men vått er det.

Målet for løpeturen er et naturlig skip i enden av det nordligste av Heggelivannene. For å komme meg dit løper jeg forbi Smedmyrkoia, gjennom Kjagdalen nedenfor Oppkuven og ned til broen mellom Nordre Heggelivann og Skamrek. Ved Smedmyrkoia er det ikke noe spor igjen etter Marka24-posten, det er forlatt, stille og rolig her. Gjennom Kjagdalen er det vått føre, ingen reell sti, bare myr, gjørme og vann. Våte sko.

Skibet, den sydligste delen av odden, nord i Nordre Heggelivann.

Skipet det er snakk om er ikke et reelt skip. Istedet er det navnet på en odde helt nord i Nordre Heggelivann, av gammel form Skibet. Årsaken til navnet kan jo være mange, men kjentmannsheftet spekulerer i om det kan ha vært tett tåke da odden fikk tildelt sitt navn. I den begrensede sikten kan Skibet meget vel ha fortont seg som et skip, om man kom over vannet i en liten robåt. Jeg stempler av i skipsloggen som henger på treet og setter meg ned for innta litt mer krefter til siste delen av løpeturen.

Utsikt over Nordre Heggelivann fra Skibet.

Burde jo ha badet egentlig, men føttene mine får ihvertfall badet seg der jeg løper til Løvlia og spesielt på stien derfra forbi Møkkalitjernene til dammen mellom Nordre og Søndre Heggelivann nedenfor steinen til kua. De som har lagt blåstien mellom Løvlia og dammen forbi Møkkalitjernene har gjort seg stor flid med å la stien gå over så mange våte myrpartier som mulig.

Den veien går stien, mellom Nordre Heggelivann og Løvlia.

Kloppen over 'elven Kwai', eller ett bitte lite utløp fra et navnløst tjern mellom Løvlia og Møkkalitjernene.

Ved den gamle dammen mellom Nordre og Søndre Heggelivann står det en boks med Monster Energy, dårligere reklame for en energidrikk finner man kanskje ikke. Drikk en energidrikk og etterpå så har du ikke nok energi til å klare å bære den tomme boksen med deg tilbake.

Ved Møkkalitjernene, det skyer litt til igjen.

Jeg møtte forbausende få folk ute egentlig, gitt det fine været. Kanskje Marka24 hadde tømt marka for vandrere. Ned til Skansebakken igjen løper jeg over Otertjernsåsene. Bussen hadde akkurat gått da jeg kom til Skansebakken, men Sørkedalen Kafé og Landhandleri er som alltid redningen. Mye mer folk der enn i selve marka.

En stor gruppe med jarheads å dømme fylte opp bussen på hjemturen. Neopren-sokkene gjør det ikke så verst å gå med våte sko og sokker. En god løpetur til et skip som ikke er et skip i et flott vær.

Ved den gamle dammen mellom Søndre og Nordre Heggelivann.

På vei ned til Skansebakken og Sørkedalen igjen, utsikt ovenfor Ospeskog.