Vær: Overskyet om dagen, sol om ettermiddagen og kvelden.
Etappen mellom Pontedeume og Betanzos er den korteste på Camino Ingles (hvis man går ut ifra de vanligste etappene folk går samt guidebøkene), på snaue 20 kilometer. Gårsdagen viste at både jeg og fetteren min var klare for å gå lange etapper og i så måte ville avstanden på bare 2 mil muligens føles noe kort. For å bøte på det tenkte vi å legge turen innom San Miguel de Breamo, som ut ifra min Cicerone guidebok høres ut som en anbefalt severdighet. Dette ville legge til om lag 6 kilometer til dagen.
Utsikt over Pontedeume fra Caminoen på vei opp fra den lille byen.
Om morgenen er det grått vær og overskyet utenfor herberget. Jeg har sovet relativt godt og synes egentlig at det lille herberget har sin sjarm. Vi har handlet inn mat til frokost og lunsj, som igår, og setter oss på benken utenfor for å spise. Dette gir oss en betydelig bedre og større frokost enn den vi vil få på en bar. Solvor har allerede gått.
Fra herberget går Caminoen bratt opp gjennom de smale gatene i Pontedeume, dette er kanskje den bratteste seksjonen av to på den Engelske ruten, ellers er ruten relativ flat. Vimplene hengende over hodene våre vinker oss avgårde. Stigningen leder oss til en fin utsikt over byen, elven nedenfor og over mot der vi gikk ned fra igår.
På veien til San Miguel de Breamo. Nedenfor ligger ruinene av et tidligere stort hus. Praia de Magdalena nedenfor til venstre. Broen som leder over til Pontedeume såvidt synlig til høyre.
Vi kommer til der veien inn til San Miguel de Breamo går fra, den leder oss på asfalt hele veien til den lille kirken under et ørlite slør av duskregn. På veien passerer vi utsiktspunkter over Pontedeume og elven, samt en stor forlatt gård i ruiner. En mann lufter eller trener hunden sin ved å kjøre ved siden av den med bil.
San Miguel de Breamo, kirken fra det 12. århundre er omringet av stille skog.
Den lille kirken ligger nydelig isolert til i enden av veien, omringet av stille skog og et grøntareale som bærer spor av å være lite brukt. Kirken er fra det 12. århundret. Vi er de eneste her. Stille lyder fra skogen rundt oss, grå skyer som driver over trærne. Fruktpause. Turen anbefales. På kartet finner vi ut at vi kan ta en sti gjennom skogen tilbake, som leder oss ned på veien igjen (ved starten av stien er det en gul pil på et tre), slik at vi fikk en rundtur.
Camino under ett drue-arboret, bladene og grenene danner et tak som pilegrimene går under.
Tilbake på Caminoen fortsetter ruten gjennom mer landlige omgivelser. Vi passerer eldre folk som sitter langs veien og venter på at matbilene kommer kjørende, restene av tomme hus forlengst forlatt som jeg har blitt vant til å se i Spania og partier der eukalyptus trærne dominerer skogen, men også hvor det er innslag av gran. På et punkt går ruten rett under et drue-arboret, med druebladene og grenene hengende som et tak over ruten. Underveis til Mino møter vi på de første andre pilegrimene vi har sett så langt, en familie på tre som jeg drar kjensel på fra middagen igår (de gikk forbi og ankom kanskje Pontedeume for sent til å få overnatte i herberget der).
Pont Baxoi, vi hadde en pause ved ett av piknik-bordene som sto ved siden av denne skjønne gamle broen.
I Miño går vi ned til strandkanten og promenaden som følger den, her spiser vi lunsj og slapper av, skylaget viser antydninger til å sprekke opp. Miño ellers er ikke så veldig spennende, så jeg står ved mitt at det var bra å gi oss i Pontedeume igår. Før vi fortsetter tar vi oss en kaffe (jeg har savnet cafe con leche'ne som de serverer her nede), og jeg sper på med en kald øl i tillegg.
Innenfor en port i en avlukket hage står ett gedigen eukalyptus-tre som vi her ser stammen til.
Utløpet til Rio Lambre som man kommer til kort tid etter å ha forlatt Miño er ett trivelig lite område. Inne i en innestengt og nesten igjengrodd hage står et gedigent eukalyptus tre, kanskje det største jeg har sett noensinne. Muren ved siden av hagen, som ruten går ved siden av, bærer preg å ha vært av staselig prakt engang. Ved innløpet er det en liten park med plankeganger som leder ut til stranden (Praia do Pedrido), en mann ror en liten seilbåt med røde seil inn nedover elven. Elven krysses over Ponte do Porco før den forsvinner oppover i skogen. Jeg klarer å miste kameraet mitt i bakken og aner nok en kamera-krise, men den ser ut til å bli avverget.
Det lille av blå himmel som kom over Miño er forduftet nå, og etter kirken San Pantaleon das Vinas søker vi ly for regnet i en liten bar i Trasmil. Ikke så mye for å komme i ly for regnet igrunn, som er ubetydelig, men vi har god tid og det er fristende med en kald cerveza. Resten av vandringen til Betanzos er trivelig nok, vekslende mellom landlige grender og skogspartier med utsikt over Ria de Betanzos innimellom.
Rio Lambre utenfor Miño, en mann ror en liten seilbåt med røde seil innover elven.
Vi ankommer Betanzos på omtrent samme tid som vi ankom Pontedeume igår og har brukt om lag like langt tid, vi har tatt oss god tid idag med andre ord. Herberget her er flott og helt nytt, innredet i en gammel bygning hvor både vegger og gammel innredning som peisen er inntakt. Antallet pilegrimer har økt betraktelig på et vis, ved enden av dagen er det vel en rundt 13 pilegrimer her. Solvor er på plass, hun hadde ankommet Betanzos allerede for noen timer siden.
Camino veimerke langs en av skogspartiene på Caminoen mellom Miño og Betanzos.
Husene i Betanzos ligger ikke som Pontedeume oppover i en ås, men brer seg istedet over en liten kolle. Selve bygningene er relativt like som i Pontedeume, med gamle, smale og trange gater med trivelige bygninger rundt. I midten av byen er det en stor åpen plass. Jeg trivdes momentant i det øyeblikket jeg satte mine føtter i byen, det hviler en rolig og behagelig atmosfære over den lille byen.
Kjetil hadde spurt noen om tips til spisesteder og fått en god del, men de anbefalte stedene er ikke åpne når vi går dit. Så vi går en tur i byen og setter oss ved en bar rett ved den store åpne plassen for en øl først, jeg tror dette er en av de mest trivelige byene jeg har besøkt på noen av Caminoene mine noensinne. Solen bryter fram fra skydekket, et tegn på en perfekt kveld.
Praza de Constitucion i Betanzos, også her var et hengt opp middelalder-bannere.
Når vi prøver oss igjen har restauranten, Casa Miranda, åpnet. Den ligger i en typisk tapas-gate, smal og med små restauranter som man går mellom og smaker på de forskjellige spesialitetene som tilbys. Vi får oss et bord inne og nyter et nydelig tapas-måltid, med serrano-skinke (jamon serrano), husets spesialitet omelett og mer.
En trivelig etappe idag, hvor høydepunktet likevel var San Miguel de Breamo som ikke ligger på selve Caminoen. Betanzos en liten perle av en by.
Iglesia de San Francisco, Betanzos.
<- PontedeumeHospital de Bruma ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar