Bilder fra en nydelig skihelg i Nordmarka og Lillomarka

For oss ski-entusiaster så er denne Oslo-vinteren en ren nytelse og glede. Snøen kom tidligere enn det har gjort på lenge, har holdt seg og det er mye. Spørsmålet om hvor lenge det holder seg er såklart en annen sak. Og når været viser seg fra sin beste side er det ut på ski man må. Ta toget til Stryken og gå en lang runde i marka under en blå himmel i et vinterkledt landskap, nydelig. Markastuene har nok gode dager nå, det er mange folk ute. Møtte en kollega fra jobben med kjæresten sin på toget opp. Jeg lot skiene føre meg fra Stryken over Daltjuvmana til Sandvikshytta på Katnosa. Der var det mange folk og god stemning, og såklart en god vaffel. Så bar skiene meg videre over vannet til Finnstad og over til Sinderdalen, men det var ingen på Sinderdammen-hytta når jeg gikk forbi. Over Spålen og så opp over markas indrefilet, Sandbekkmana. Her var det en stund siden det hadde blitt kjørt opp, og folk hadde tråkket opp spor selv, hardt underlag og heftige nedkjøringer resultatet. Solen var nå bak åsene når jeg gikk over Vesle Sandungen, nedenfor Kveldroshøgda og ned mot Fyllingene. På Glåmene ble et en kort matbit og på med hodelykten, før ferden trådde inn i sin siste del, ned forbi Auretjern, Ullevålseter og til Sognsvann. En nydelig dag på ski.

Frostrøyk ved Stryken.

Daltjuvmana.

På vei mot Snøploghøgda.

Katnosa.

Ved der Katnosa ender og sporene mot Finnstad begynner.

Fra Katnosa mot Finnstad.

Finnstad.

Spålen.

Sandbekkmana.

På vei opp fra Fyllingen med Kikuttoppen i bakgrunnen.

Søndagen ble en ny fin skidag, da ble det en kortere tur i Lillomarka hvor jeg startet fra Kjelsås og gikk opp forbi Fugleleiken til Nordre Langvann nedenfor Sinober. Så over til Kringler, Kjulstjernet og Lilloseter, før en rundtur tok meg forbi Søndre Langvann til Sørskogen. Ned til Skytta er det en lang og morsom bakke, spesielt med så gode forhold som nå, men man må opp igjen. Til Steinbruvann og så videre opp og rundt Linderudkollen, før nok en nedkjøring til Kjelsås og enden på visa.

Maridalsvannet.

På uoppkjørte løyper gjennom Lillomarka.

Nordre Langvann.

Skisporene ved Vennervann.

Troll i eske: The Florida Project

Cinemateket slo til med to troll i eske på rad idag, forrige gang de gjorde det var i 2010 da de viste Moon og Alle Andre. Jeg fikk bare tak i billett til den siste, men var egentlig fornøyd med det. Så slapp jeg å kutte ned på skituren tidligere på dagen. Det første trollet, som jeg da ikke fikk sett, var Savnet av Andrei Zvyagintsev. Den sto definitivt på listen over mulige troll-kandidater. Savnet går også i Tromsø, så den får jeg da enten se der eller når den kommer på ordinær kino-visning.

Ut av esken denne gangen kom det et ganske så lite troll, et lite rappkjeftet troll av alle ting og. For makan til frekk liten unge skal man kanskje se lenge etter i en film. Vi ble lovet en film som sto på mange kritikeres topp-liste fra ifjor, og at filmens avslutningsscene hadde blitt spilt inn med iphone siden det var forbudt å filme der scenen foregikk. Jeg ante ugler i mosen, når det gjaldt hvilken film som ville ble vist, med tanke på Tangerine av Sean Baker i minnet. Minnet slo til. Denne blir også vist i Tromsø i år, som avslutningsfilm.

The Florida Project.

The Florida Project bærer definitivt preg av å være laget av samme mann, han kan nok sies å ha funnet sin egenart. Filmingen føles tett på, innimellom kanskje lett kaotisk, men drivende. Den omhandler også personer på livets skyggeside eller utkant. Vi følger seks-årige Moonee som lever sammen med sin arbeidsledige mor, Halley, og hennes venner i ugagn og rampestreker. Alt mens mora prøver å få bitene og livet til å henge sammen, i de få og tynne trådene hun har til rådighet. Vi aner hvilken vei det går, men det er ikke et hinder for drivkraften i filmen.

Man er et barn av omgivelsene sine, og selv om lille Moonee fyrer av verbale utbrudd på høyt gir, er det nesten ikke fritt for at man heier litt på henne. Det er for øvrig utrolig artig å se hva Sean Baker har fått ut av de små og ukjente barna i filmen. Gullkorn fra barnemunn på en helt annen måte.

Det er bare ukjente fjes i filmen, med ett stort unntak. Willem Dafoe som den brydde bestyreren Bobby på motellet våre hovedroller bor på, Magic Kingdom. Å bry seg om de vanskeligstilte i samfunnet er ikke alltid like verdsatt, og det synes på hele kroppsspråket til Dafoe.

Filmen er en berg- og dal-bane av opp- og ned-turer, hvor det å få gjort det beste ut av situasjonene en er i henger høyt. Og avslutningsscenen setter punktum på en nydelig måte.

Florida Project var for øvrig en arbeidstittel på Disney World.

Kald drømmedag i Nordmarka

Det var meldt om drømmeforhold i marka, det passet så klart veldig bra da jeg hadde tenkt meg ut på en skitur. Med den meldingen var det nok ikke fritt for at det var andre som hadde den samme tanken også. Første skibuss fra Skiforeningen for året også, så jeg heiv meg på en som tok meg til Mylla og åtte minus. Himmelen ble mer og mer åpnere jo nærmere nord i Nordmarka bussen kom.

Fra Mylla og sørover var det som meldt drømmeforhold og et winter wonderland som de sier. Men det var kaldt og det er jo ikke mine idiotiske raynauds-fingre fornøyd med, så med en vakker utsikt fra toppen av Bislingen blir det å stå og leke helikopter. Landskapet rundt var som et 360 graders postkort. Bislingflaka er vakkert.

Rundt Gjerdingen og forbi Elgstøa til Katnosa, der Sandvikshytta var klar med nystekte vaffler for første gang i 2018. Mange folk, tettpakket inne, nøt vaffelen ute i solskinnet, aldri stille på vannet.

På Kikutstua sto det kø ut døra, som ventet, jeg gikk bare forbi. Bjørnsjøhelvete var kjørt opp og. Fra Ullevålseter var det rett inn i køen langs Store Åklungen og ned bakkene til Sognsvann. Mye folk, ikke at jeg ikke forstår det. En nydelig dag på ski gjennom marka.

Opp mot Bislingen fra Mylla.

Bislingen.

Bislingen.

Bislingflaka.

Bislingflaka.

Utsikt sørover fra Bislingflaka.

Bislingflaka.

Bislingflaka.

Bislingflaka.

Gjerdingen.

Mellom Elgstøa og Katnosa.

Mellom Elgstøa og Katnosa.

Katnosa.

Katnosa.

Dovregubben kommer