Jeg prøvde å være rask, for å sjekke om det hjalp mot idiotfingrene mine. Til ingen nytte. Det føles rimelig teit å ha fingre som kniper igjen blodårene, når resten av kroppen er varm, for slik å unngå å bli varme selv. Det gikk over en time til jeg klarte å bli varm i fingrene igjen. På hele den ellers så nydelige turen fra Råsjøen til Snellingen (vannene) gikk tiden med til å skifte mellom å stå stille og leke helikopter (slenge rundt med armene for å prøve å få slengt blodet videre gjennom blodårene), og å gå videre uten å bruke stavene. I overkant lenge. Joda, det var en kald dag og, men likevel.
Når hendene og fingrene endelig føltes gode og varme igjen, gikk solen ned. Det var vakkert. Jeg hadde egentlig tenkt å gå til Grua, men la om turen ved Store Snellingen til å gå mot Harestua igjen, kunne ikke huske å ha gått den ruten før. Førti minutter til toget går når jeg er nede ved stasjonen, så for å holde varmen, blir det noen ekstra kilometere frem og tilbake i lysløypa.
En flott tur, til tross for raynaud. Mest gledelig var likevel at jeg ikke kjente noe til albuen som jeg slo hardt når jeg gikk i asfalten torsdag.
Kontraster mellom himmel og snødekte trær over mot Hakkim.
Vesle Elsjø.
Skisporene langs Vesle Elsjø.
Bakkholtjerna.
Ny og nydelig skitrasé mot Hakkim fra Bakkholtjerna etter Råsjøen.
Åpent og flott snølandskap på den nye traséen mot Hakkim.
Videre på den nye traséen.
Setertjernet.
Nær Kirkebyvangen.
Over mot Snellingen fra Råbjørn.
Skisporene nedenfor Storvasshaugen.
De siste solstrålene forlater Romeriksåsene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar