På skitur i sjøormens rike

Det er omtrent ikke en farge å spore i landskapet, men det er vakkert. Over sjøormens rike strekker fjellene seg mot skyene og forsvinner inn i dem, et tykt skylag skjuler for solen og dens fargegivende virkning. En skal likevel bevege seg ned noen høydemetere for å komme dit der sjøormen selv skjuler seg i dypet. Om ikke ormen sjøl har funnet veien opp gjennom tunnelene vannet fosser ned gjennom fra Sundsbarm og ned til kraftverket ovenfor der elven renner ut i Seljordsvannet.

Video fra skituren ned Hanekamjuvet, noe vinglete og den artigste delen av turen kom ikke med da minnekortet gikk tom for plass.

Når jeg var liten føltes skituren fra Tippen og opp til demningen ved Sundsbarm lang og evigvarende. Nå fyker den unna på langt raskere tid. Skorve kan knapt sees der skyene bretter seg nedover fjellsidene og klær verden i hvitt. Bare trærne stritter imot og gir en svartfarge tilbake. Store istapper klynger seg til fjellsidene.

På vei opp Millionvegen ovenfor Sundsbarm er det et kongelig følge en får øye på. Over isen på vannet tråkker det to elg, jeg følger dem med øynene før de forsvinner ute av synet nedenfor meg. Sundsbarm er et langt vann å gå langs, sporene leder helt til Manndalen, hvor de stopper ved siste veistubbe opp til hyttene i dalen. Føret er vekslende. Nedfartene er harde og har bratte svinger. Jeg snur ved veien.

Tilbake ved sørenden av Sundsbarm krysser jeg over demningen, og sporene til elgene. Store hull i snøen bortover. På andre siden er det kjørt opp helt inn til Lomma. Årdalssåta er skjult i skyene ovenfor meg, men nå er det lysere i nordenden av vannet. Jeg snur, igjen, og går tilbake i retning Tippen. Skyene har lettet litt nå. Skorve viser fram mer av fjellsidene sine. Mektige revner og is som forsvinner opp i det grå.

Jeg snur igjen og igjen, først ovenfor Tippen og så igjen der Millionvegen tar av. Nedover går ferden gjennom Hanekamjuvet. En enslig skiløper har gått der før, men ikke idag. Snø har lagt seg over sporene, det er ikke oppkjørte løyper ned juvet. På nedsiden av svingene har små ras laget en skrå bakke man krysser over. På Gullnesvegen er det fint vinterføre og brøytet, men ikke strødd, kan skli avgårde til der bakkene begynner for fullt ned fra Heimkleiv. En flott tur, selv om ikke solen skinte. Den trenger ikke alltid det for å få en fin tur.

Senere kjører det to stykker på ski ned fra Hattefjell gjennom bratthenget og skauen, har jeg fått høre. Hvordan det gikk, vet jeg ikke. Kanskje sjøormen vet.

Når rim, is og snø fester seg til trærne blir det ganske så flotte teksturer å se, her ved Tippen.

Denne gamle løa ligger nå tynget ned av all snøen som har kommet.

Tåken henger tykt over fjellsiden ovenfor Trassimot.

Elgen trasker over isen, på Sundsbarm.

Skiløypa på Millionvegen ovenfor Sundsbarm.

Skyer, fjellsider og is....Sundsbarm.

Skisporene mellom trær og nedenfor fjellsider i skylaget.

Ovenfor Sundsbarm ved demningen.

Utsyn fra demningen mot fjellene.

Sundsbarm med Millionvegen der skiløypa går i bakgrunnen.

Vinterlandskap og fjell.

Mektige Skorve, fjellsidene forsvinner opp i skylaget.

På uoppkjørte løyper ned siste delen av Hanekamjuvet.