Tarjei's Villmark: Bilder fra skitur gjennom Nordmarka fra Grua til Sognsvann

lørdag 26. januar 2019

Bilder fra skitur gjennom Nordmarka fra Grua til Sognsvann

Grått og fargeløst lå marka mens jeg satt på toget til Grua. Like grå og fargeløs lå den der når jeg gikk av toget, sammen med de andre ivrige skiløperne som nok også hadde Oslo i øynene som mål for turen. Det lå an til å bli et lite 'bikkjeslagsmål' om turen opp til Mylla, det var mange om beinet. Det vil si taxien opp fra Grua til Mylla. Noen andre, som meg, ville ta skiløypa fra Grua, den var markert som nyoppkjørt på Skiforeningens sider.

Nyoppkjørt var den ihvertfall ikke fra starten. Der lå det bare tung og dyp snø, men noen hadde gått der før og laget et spor man kunne følge. Senere ble det bedre, da gikk jeg på et spor som virket som at kunne ha blitt kjørt opp. Snøen lå likevel tung over bakken. Så hadde det jo og snødd bra i forkant av turen, både igår kveld og om natten. Fra Svartbekken ble det bedre, men merkelig nok virket det som at jeg hadde smørt skiene mine for nysnøen jeg hadde gått på og ikke den bedre preparerte snøen herfra.

Selv om det var grå som var tonen for dagen, lå det likevel et fint lys over Nordmarka. Og kanskje hadde det forbedret seg i løpet av tiden jeg hadde brukt opp fra Grua. Nå lå plutselig ikke solen så langt unna, virket det som. Lettere gjemt rett bak skyene istedet for utilgjengelig og langt bak dem. Ved Fjellsjøen var det et fint lys, som også gjentok seg der løypene ga utsikt ut over Gjerdingen.

Sørover igjen fra Tverrsjøen, står igjen valget mellom å gå over Holosetra eller forbi Finnstad. Sporene virker bedre i retning Holosetra, men jeg lar likevel valget falle på Finnstad med Pershusfjellet tronende over meg. Her går det et rolig ensomt spor over vannene. Isfiskere er ute på isen, sittende slukøret og stirrende ned i det mørke vannet. Finnstad står i vakker rød kontrast mot den hvite, grå og svarte skogsbakgrunnen dekket av snø. Men ved Aklangen og Smalet er det overvann, jeg ser skiene halvveis forsvinne ned i våt snø og vann.

Flere folk på Sandvikshytta enn ventet denne småkjølige og grå dagen, selv om lyset er fint over marka. Da varmer det godt med vaffelen. Så godt at det blir to. To er for mye, selv hvor gode de er, er tung i magen når jeg fortsetter videre over Katnosa.

Lyset følger meg videre mot Kikut, stigningen opp fra Sandungseidet er seig som vanlig. Til gjengjeld går det fort i svingene ned de siste bakken mot Kikutstua. Der står køen ut av døren, omtrent som normalt.

Ferden går videre sørover, mot de traktene jeg går mest i. Tross alt, så er det hovedsaklig i nærhetene jeg når å gå på hverdagene etter jobb. Bakkene ned fra Appelsinhaugen har fått hard medfart i utfarten. Det er noen issvuller å se. Samme gjelder for bakken opp Slakterendalen.

Lysløypa ned mot Sognsvann byr på en konstant økning av skiløpere, i alle aldre, som ventet. Selv om det ikke var blått og flott på himmelen, var det igrunn ikke så mye å utsette på dagens fine tur gjennom Nordmarka.