Skispor i det nye året

Over nyttår kom det mildvær og føremeldingen for marka var pessimistik, et hardt, skarpt og isete underlag var ventet. Likevel, ut på ski må man. Ihvertfall når man vil på ski. Og det ga belønning. For føret var betydelig bedre enn ventet. Det var hardt og relativt isete ut fra Skansebakken i Sørkedalen, men så ga det seg. Faste spor fulgte, om en noe isete enkelte ganger. Sånt noe finnes det bøtemidler for.

Været var enda mer på min side, en flott sol og en blå himmel lå over Krokskogen. Der skisporene strekker seg opp mot Heggelivann, og jeg fulgte dem videre over Oppkuvens rike gjennom Villvassdalen og ned til Gagnumsætra. Den pessismistiske føremeldingen hadde heller ikke lagt lokk på trangen til å komme seg ut for andre og, det var folk i sporene, og på vannet. Selv tok jeg landruta rundt Skipet og forsvant opp mot Løvliflaka til et nydelig motlys.

Løvlia har vært gjengangeren på skiturene så langt denne sesongen, og ble igjen stoppestedet for en pause, vaffel og kaffe. Og så ned mot Ringsmyrene, før jeg gjorde ruten i retur. Når mørket hadde senket seg var jeg igjen ved krysset ovenfor Søndre Heggelivann, men ville ikke gi meg enda. Med en rødlig rand i horisonten gikk turen til Vakersæteren og litt til, før jeg snudde og satte ferden tilbake til Skansebakken der jeg kom fra. Det var fortsatt like glatt helt nederst, men humøret var på topp.

Skisporene på vei inn i Villvassdalen mot Store Oppkuvvann.

Baklys inn i Villvassdalen.

Lett dis ved Nordre Heggelivann i nærheten av Skipet.

Fint lys ved Løvliflaka.

Over Løvliflaka.

Skiløper på vei til Løvlia.

Lampa lyser på Løvlia.

Skumring på vei, ved sporene fra Damtjern mot Løvlia.

Skisporene nær Gråberg.

Skamrek.

Ved Store Oppkuvvann.

Mørket har senket seg over Heggelivann med ett siste lys over åsene bak.