Flott i marka idag, været viste seg fra en betydelig mer trivelig side enn det stort sett gjorde de to siste månedene i 2019, som var grått og trist rett og slett. Albuen kan fortsatt ikke brukes til noe som helst omtrent, så det blir turer på beina fortsatt. Første turen i 2020 gikk fra Hakadal til Sørkedalen, på skogsbilveier som stort sett var dekket av is og holke, det man kan kalle broddeføre. Underveis dukket det også opp noen perlemorskyer på himmelen, som jeg merkverdig nok hadde glemt både navn og tanke på.I mørket lyste månen opp mer enn nok til at det ikke var nødvendig å ta fram hodelykten, i lyset som speilte seg i snøen og isen så jeg mer enn nok til å finne fram på den brede skogsbilveien ned til Sørkedalen. Fornøyd med turen, men å gå omtrent fire mil på kraftige brodder sliter noe på føttene.
Langvannet.
Sol over Langvannet gjennom trærne.
Oset mellom Nordre og Søndre Måsjøen.
Blodige dyrespor, her har nok en liten tragedie utfoldet seg (mon tro?).
Hakkloa.
Sandungskalven.
Elg ved siden av solnedgang.
Lunsj ved siden av solnedgang og elg.
Solnedgang over Vesle Sandungen.
Perlemorsky over Vesle Sandungen.
Fint lys over Vesle Sandungen.
Perlemorsky (slight return).
Flott himmel ned mot Langli.
Himmel over Langli.
Kringla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar