Gruppen ved start i Tønsberg, ved siden av Pilegrimen-statuen.
Slottsfjellet i Tønsberg, med restene av Mikaelskirken på toppen.
Avgang fra Slottsfjellet.
Anført av pilegrimsnestoren himself, Eivind Luthen, gikk starten opp til Pilegrimen-statuen, som har en broket fortid på sin ferd til sin nåværende plassering. Rett ved står statuen av Kristina av Tunsberg, gravlagt i Covarrubias i Spania, med egen pilegrimslede til seg fra Burgos. Slottsfjellet er kjent for de fleste, og fra restene av Mikaelskirken på toppen begynte vi vandringen.
Ved Kjelleolla.
Utsikt fra Frodeåsen.
Femtedammen.
Kjelleolla markerte slutten på asfalten i starten. Dette er en helligkilde, som har vært utsatt for hærverk, det er trist å se hvor lite respekt det finnes i enkelte folk. I et fint vandrevær gikk turen opp i lia, gjennom en fin skog, forbi et utsiktspunkt mot Slottsfjellet. Videre inn i skogen passerer man Thaulowhullet, men det er ingen forestilling der idag.
Vandring på Tunsbergleden, med gule piler som viser vei (disse er gamle og har stått der lenge).
Vandring i natur.
Blomster på bakken.
Fram til Åsgårdstrand går leden stort sett gjennom trivelig skog, passerer forbi Femtedammen underveis. Dessverre er ikke merkingen like god hele veien, og vandrer man fort uten å følge helt med, kan man innimellom la seg flyte med av en feil vei. Og også her i landet er vi skjemt av grusomme relikvier som jeg fortsatt bare symboliserer med skyttergravene fra første verdenskrig, men piggtråden er ikke til å komme unna. Bak piggtråden befinner det seg en villniss av en skog og privat område, hva skjuler seg der inne som gjør en så fiendtlig til omverdenen?
Der stien går smal må gruppen gå på rad.
Svartelistet i Norge, men Lupiner er fine.
Fin sti ved siden av steingjerde og åker før Åsgårdstrand.
Gruppen tar pause i Åsgårdstrand. Noen ønsker seg kaffe, noen ønsker seg iskrem, andre ønsker seg begge. Når vi går, passerer vi forbi en Chaplin-figur på en dør og et lite merke på et hus som annonserer at det i 1832 ikke skjedde noe som helst på stedet man befinner seg. Høylytt humring gjennom gruppen. Og så klart, Edvard Munch kommer man ikke utenom når man er her. Ruten går forbi huset hans og tar så inn på en trivelig skogsvei gjennom skog ved siden av fjorden.
Blomster i Åsgårdstrand.
Pilegrimsnestoren himself og Charlie Chaplin.
Her har det altså ikke skjedd en verdens ting.
Ved Borre kirke ventet sognepresten på oss, med enkel servering og et besøk inne i kirken. Kirken er datert til 1100-tallet og inne i den hang det en gang et stort trekors (tre meter høyt), Borrekorset befinner seg nå i Historisk Museum i Oslo. Før vi kom til kirken kunne vi se over åkrene mot de gamle gravhaugene på Borrehaugene.
På vei inn i skogen etter Åsgårdstrand.
Ved Fjugstad.
Utsikt over åker mot Borrehaugene.
Asfalten venter før vi igjen kan tre inn i skogens favn ved Semb Hovedgård. Da har vi gått et stykke og føttene begynner å bli slitne. Nedenfor ligger Borrevannet og vi ankommer DNT sin hytte på Knudsrød. Her drives det også kafé, men ikke idag. Tunsbergleden tar oss videre gjennom skogen på en trygg grusvei før vi kommer ut nede ved Falkensten, kort bortenfor venter Løvøya på oss.
Borre kirke.
Dåpsengel.
Kopi av Borrekorset inne i kirken.
For de som ønsket det, var det booket overnatting på hytter på Løvøya Camping. For slitne ben og glade vandrere var det godt å komme fram til en rolig campingplass, godt synkronisert med aftensolen som tittet fram fra skyene. Med oss på turen hadde vi vært så heldige å få med oss mannen til Bente, Anton, som stilte jovialt opp som grillmester. Så i en fin junikveld ble det en trivelig avslutning på dagen med god mat og godt selskap.
Borrevannet.
På vei mot Løvøya.
Veiskilt ved Falkensten, her er vi omtrent framme ved dagens mål.
Til tross for enkelte feilsteg i merkingen og noen strekninger på hard asfalt (som man nok kanskje ikke vil kunne komme helt unna uansett), er denne delen av Tunsbergleden en flott vandring.
Falkensten.
Middag på Løvøya Camping.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar