Skar - Øyungen - Kalvsjøen
Og langt skulle det bli, og lenge. Og slik måtte det og bli, for kroppen den var tung, føret det var luggete, og sporene de var snødd igjen. Hva minnes jeg så fra denne turen gjennom det grå og overskyete været?
Gørja - Helgeren
Jeg minnes den tunge, men ellers veldig fine ruten som går fra Helgeren, over Gørjefløyta forbi nordvest-siden av Fuglemyrhøgda og til Trehørningen. Jeg minnes den fordi det ikke var kjørt opp spor der og jeg måtte pløye gjennom snøen selv, at selv de minste bakkene fortonte seg som endeløse kraftanstrangelser når skiene ikke fikk tak og jeg ble sugd bakover og ned i snøen.
Trehørningen - Stålmyra - Lille Daltjuven - Manntjernet
Sandungskroktjernet.
Jeg minnes at det har vært overskyet hver gang jeg har gått den flotte ruten over Daltjuvmana, som bukter seg opp fra Stålmyra etter å ha passert over Lille Daltjuven hvor vinden pustet varmen ut av kroppen min. Fra toppen med utsikt over Store Daltjuven, som nå knapt kunne skimtes gjennom snølaget. Hvor flott det ville fortont seg under en skyfri himmel.
Store Daltjuven - Katnosa
Jeg minnes å akkurat rekke serveringen på Sandvikshytta på Katnosa. Hvordan en fersk vaffel, to eplemost og en varm toddy stilnet en ellers skrikende mage som hadde ult om kapp med vinden over Katnosa. Jeg minnes tanken på den lange turen hjem, om jeg ville nå ned før mørket bretter ut sin skygge over Marka.
Sandungen - Kikut
Jeg minnes gleden ved å føle at krefter jeg har savnet kommer tilbake når jeg nærmer meg Kobberhaughytta når skylaget tar en mørkere farge. Jeg minnes det rød-lilla lyset fra Oslo som lyser opp horisonten når jeg passerer Ullevålseter.
Kobberhaugene - Ullevålseter - Sognsvann
Osmarka.
Jeg minnes det å komme sliten hjem, få seg en varm dusj og likevel tenke at slitet var verdt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar